Fra Quito til Fin del Mundo – 9000 km.!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Godt å komme fram etter 136 dager på sykkeltur i Sør-Amerika!

Etter 136 dager på sykkelturen fra Quito i Ecuador var det godt å komme fram til byen Ushuaía på sydspissen av Sør-Amerika i Argentina 14. desember! Siden ankomsten til Fin del Mundo eller Verdens Ende, har det gått i et med flyturer til Buenos Aires, Sao Paulo, Rio de Janeiro, Paris og endelig ankomst til Oslo lille julaften og julefeiring! Den siste uka i Sør-Amerika var jeg superturist med sightseeing i Buenos Aires og i Rio, så tid til oppdatering av bloggen har ikke blitt prioritert!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi ruller om bord i skipet som skal frakte oss over Magellanstredet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kristin prøver å holde varmen ved ankomst byen Porvenir i provinsen Tierra del Fuego!

Men her kommer noen ord og bilder fra de siste dagene på min ferd mot Verdens ende! Onsdag 10. desember reiste jeg fra den chilenske byen Punta Arenas, og startet dagen med å krysse Magellanstredet med båt. Magellanstredet er bredt her, og overfarten til byen Porvenir tok 2 timer og 30 minutter. Porvenir er hovedstaden i provinsen Tierra del Fuego eller Ildlandet, som består av mange øyer helt syd i Chile og Argentina.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Goldt, øde og værhardt så langt syd i Sør-Amerika!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bukter med vakre strender, men iskaldt i vannet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og noen folkeslag må alltid bevise at de kommer fra vikingeslekt!

Bike-Dreams valgte å slå sammen etappe 105 og 106, så vi fikk en lengre etappe på nærmere 160 km. til byen Rio Grande, slik at vi kunne legge inn en ekstra hviledag der! De første 80 km. var på grusvei, og jeg la i vei med godt mot! Etter ca. 20 km. punkterer jeg på bakhjulet og bytter fort en ny slange, og fortsetter videre. Men det skulle vise seg at dette ikke var ikke min dag! 10 km. senere punkterer jeg igjen, og fikk god hjelp og støtte fra Team Norway og Diederik, med å skifte nok en ny slange!

10343671_1524643631155664_5760601660979651098_n

Kan bli litt lei etter 6 punkteringer på en dag! Her mottas hjelp fra Team Norway og Diederik med takk!

Vi kunne nå se at det er en sprekk i plastikken på innsiden av felgen, og prøver å dekke det til med en bit fra en slange, men forgjeves, da jeg fortsetter å punktere for hver 10. ende kilometer! Ved ankomst til chilenske grensekontroll står heldigvis en av våre lastebiler, så da jeg punkterer for den 6. gangen den dagen, blir jeg plukket opp av den, og kjørt 10 km. videre til den argentinske grensepost. Der får jeg muligheten til å bytte sykkel, da det har vært en ekstra en etter at Herman fra Nederland valgte å etterlate sin sykkel, etter at han krasjet dag 1 på sin egen reise i Sør-Amerika! Med god støtte og tålmodighet fra Team Norway ankommer vi Rio Grande etter 9 timer langs veien, så det ble god med en hviledag der!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter ca. 70 netter i telt i Sør-Amerika, er det godt å komme til den siste!

Enkelte ganger får man noe ekstra å tenke på! Personlig vet jeg innerst inne at det selvfølgelig er mulig å være uheldig i trafikken, ettersom jeg har ferdes langs landeveier verden over på sykkel. Og man prøver selvfølgelig å unngå å bli truffet av en bil, buss eller lastebil. Ja, faktisk har jeg nå syklet 44 200 km. i ca. 40 land i Asia, Europa, Afrika og nå altså i Sør-Amerika. Tre dager før ankomst Ushuaía, 12. desember, ble Michelle fra Australia, som inntil da var den jenta som hadde syklet lengst i Sør-Amerika, truffet av en bil og kastet opp i lufta og landet hardt på bakken!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Michell fra Australia var uheldig og blir påkjørt! Sykkelen ble vrak, mens det heldigvis gikk bra med henne!

Hun ble fraktet til et sykehus i en privatbil, men etter en helsjekk fant de ut at det heldigvis hadde gått bra med henne, og intet ben i kroppen var brekt! Men hun følte seg mørbanka, og hadde problemer med å gå, så de to siste dagene fram til Ushuaía, måtte hun sitte på med en av våre lastebiler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Landskapet endret seg fra den flate argentinske pampasen og fjell dukket opp!

På de siste dagene inn mot Ushuaía endret landskapet seg, fra den flate pampasen jeg hadde syklet på i ukesvis, og høyere fjell med snø på kom til syne, og nye bakker måtte forseres. På mine lengre turer får jeg alltid en følelse av tilfredstillelse, da jeg ser at det er mulig å komme fram til det endelig mål, et mål som ble satt for flere år siden, og hvor den endelige gjennomføringen er rett rundt hjørnet!

P1100219

Ser ut som jeg er i godt driv på min ferd Sør-Amerika på langs!

Søndag 14. desember rullet jeg inn i byen Ushuaía, som blir omtalt som verdens sydligste by, etter å ha ferdes, bodd og levd langs veier i Ecuador, Peru, Bolivia, Chile og Argentina i 136 dager, og i de første 3 månedene stort sett bodd mellom 3000 til 4000 m.o.h. Jeg syklet ikke hver meter, men som tidligere nevnt på bloggen var jeg klok (!) og sto over 4 dager i Peru, da jeg var lei av ekstreme stigninger på grusveier i høylandet i 4000 meters høyde over havet. Videre sto jeg over to dager for få gjennomført et Skype-intervju til en jobb i Norge. (Ble innstilt som nr. 3 til stillingen, så arbeidsgiveren vet ikke hva de gikk glipp av!) Videre sto jeg over noen dager p.g.a. overbelastede knær, og til slutt et par dager p.g.a. full storm! Men alt i alt har jeg syklet 9000 km. fra Quito til Ushuaía, og ser meg fornøyd med det! Tar jeg med min tur i India tidligere i år, samt noen få treningsturer i Norge og i Ecuador, har jeg syklet ca. 14 000 km. i år! Må vel si at det har vært nok!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alle syklister som har syklet The Andes Trail 2014 ruller inn i Ushuaia med politieskorte!

Ved ankomst Ushuaía syklet vi alle de siste kilometerne i samlet tropp og passert målseglet ved havnebassenget sentralt i byen. Der var det gjort klart til feiring, medaljeutdeling og vi kunne alle forsyne oss godt med mat og drikke! Været var fint med sol og blå himmel, samt at temperaturen ikke var så aller verst, til å være 55 grader syd i verdens sydligste by!

10426754_1524636401156387_1890974567938461137_n

Ser ut som Team Norway er svært fornøyd med gjennomføringen av The Andes Trail 2014!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sykkel over hode hører med til mine tradisjoner ved veis ende!

Ikke så godt å si hva man føler ved en slik anledning, men man er ganske fornøyd og tilfreds med å nå et mål man har satt seg for flere år siden! Ja, faktisk satt jeg i 2007 og tenkte at det ville være både gøy, morsomt, spennende og interessant å krysse Asia, Afrika og Sør-Amerika på sykkel! Og under disse årene fra 2007 har jeg også fått med meg Europa på langs fra Nordkapp til Kairo, samt India på langs, som ikke var i mine planer den gangen. Jeg har fått oppleve mye på disse turen, og er lykkelig for at jeg ikke har blitt alvorlig syk eller skadd på ferdene, og har kommet fram til det endelige mål uten at noen alvorlige hendelser har inntruffet. Så jeg er takknemlig for at jeg har vært heldig, da mine turer har vært vellykkede uten de store uhell eller alvorlige ulykker.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Team Norway er fornøyd for å ha kommet til Verdens Ende etter 136 dager på tur!

Men det kan også være noe vemodig når noe tar slutt, etter å ha levd noen måneder i et fremmed strøk av verden, og hatt et ganske annerledes liv enn jeg er vant med fra hverdager i Norge. Men en slik sykkeltur kan også delvis være noe rutinemessig, som en T-skjorte jeg så Marius på 65 år fra Nederland bære, hvor det sto: Sleep, Eat, Cycle – Repeat!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vel gjennomført sykkeltur med 9000 km. fra Quito til Ushuaia!

Jeg vil også takke den harde kjerne på denne turen, med deltakerne i Team Norway, Hilde og Kristin Vollan, samt vårt støttemedlem i gruppa, Diederik fra Nederland, for mange fine stunder på vår lange ferd fra Quito i nord til Ushuaía i sør!

P1100268 (2)

Team Norway og Diederik fra Nederland. Var det motvind, dytta vi han i front!

10403428_1494210234199004_6788263015484551855_n

Team Norway har det gøy i den store saltørkene Salar de Uyuni i Bolivia!

Og selv om søstrene Vollan ikke deltok i konkurransen, Sør-Amerika på tid (!), kom de på 2. og 3. plass og fikk velfortjente pokaler! Og ikke nok med det! Hilde var den jenta som syklet flest kilometer på ferden gjennom Sør-Amerika, og mistet kun 10 mil p.g.a. full storm, med vindstyrke over 100 km/t! Da går det smått framover!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hilde og Kristin fra Team Norway vant pokaler i The Andes Trail 2014, som er klare for peishylla i heimen!

10599115_862727783780221_1685115582248653843_n

En fornøyd gjeng med syklister i Ushuaia 14. desember 2014!

Og akkurat nå har jeg ikke noen store sykkelplaner og kan faktisk tenke meg å jobbe i en fast jobb, som jeg ikke har gjort siden 2009! Men man kan aldri være sikker på hva som dukker opp, så kanskje legger jeg ut på landeveien igjen en gang i fremtiden!

Posted in India rundt | 2 Comments

Punta Arenas – 5 dager til verdens ende!

2014-12-09 14.35.13

Ved ankomst til Punta Arenas og Magellanstredet så jeg igjen havet for første gang siden 20. august!

I går ankom jeg kystbyen Punta Arenas, som ligger ved Magellanstredet i Chile. Historien om sjøfareren Ferdinand Magellan er en historie om eventyrlyst og vågemot og han gikk en god skole ved å seile til India allerede i 1505. Magellan var født i Portugal i 1480 og var en portugisisk oppdager som seilte for kongedømmet Spania, og han ble den første som seilte fra Europa til Asia i vestlig retning. I september 1519 la han ut fra Spania på sin ekspedisjon vestover, og var den første europeiske sjøfarer som nådde Stillehavet og det var han som gav havet sitt navn. Magellans ekspedisjonen lyktes til slutt etter mange strabaser å gjennomføre den første jordomseiling, men han selv døde underveis i et basketak på Filippinene 27. april 1521. Bare ett av hans 5 skip kom tilbake til Spania, hvor det kun var 18 overlevende av et mannskap på 270, som la ut tre år tidligere. Men Magellan ble husket og fikk æren for denne seilerbragden. PS. Engelskmannen Francis Drake var den første som gjorde en jordomseiling, og kom levende tilbake! Bedriften gjorde han mellom 1577 – 1580, og han seilte gjennom Magellanstredet til Stillehavet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei inn i den vakre nasjonalparken Torres del Paine!

Tre dager etter avreisen fra El Calafate syklet vi inn i den vakre nasjonalparken Torres del Paine og slo opp teltet på campingplassen, rett nedenfor den massive fjellformasjonen. Denne nasjonalparken er kjent for sin spesielle fjellformasjon, som heter Las Torres, Tårnene, som man lett kan forstå har fått dette navnet, når man ser dem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På en hviledag går man selvfølgelig på tur i fjellet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den flate tørre pampasen har tatt slutt og vakker natur dukket opp!

Og hva kan man gjøre i en kjent nasjonalpark på en hviledag, når fjellet ligger rett utenfor teltet? Det ble selvfølgelig en fin fottur i fjellet, hvor jeg ikke holdt så stor fart, da det var ca. 1000 høydemetre som skulle forseres. Målet var gå opp til en innsjø, rett nedenfor Las Torres, og ta de spesielle fjellene i øyensyn. Fjellturen går i en fast trase, hvor det ikke er lov til å gå utenfor, og man kan forstå dette når man leser litt om parkens historie de siste 30 årene!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mektige fjellformasjoner ved Las Torres i Chile!

I 1985 klare en turist å starte en brann, som brant ned 150 km²og i 2005 klarte en tsjekkisk backpacker a sette fyr på nasjonalparken og nye 155 km² brant ned i en brann som varte i 10 dager. Den tsjekkiske regjering donerte US $ 1 million! Og som ikke dette skulle være nok, så klarte en israelsk backpacker å sette fyr på parken i 2012, og svidde av nye 176 km², og den israelske regjering sendte over ekspertise og lovte å donere trær til den nedbrente sonen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Spesielle fjell som rager 2500 m.o.h.!

I nasjonalparken kunne jeg se at det var mange yngre folk i 20-årene, som gikk rundt med fullt fjellutstyr, da det var mulig å overnatte på ulike campingplasser i fjellheimen. Jeg så på plakater at det var mulig å ta en rundtur på 8 – 10 dager i fjellene i nasjonalparken. OLYMPUS DIGITAL CAMERA Det er mange ting jeg ikke forstår, og her en av dem! Jeg kan sykle 150 km. hver dag i en uke, med innlagt 2000 høydemetre hver dag, uten å bli nevneverdig støl. Men etter en gåtur litt oppover i en fjellheim over noen timer, gjør meg støl over flere dager! Og da snakker vi om virkelig støl, hvor det faktisk gjør vondt å bevege seg! Er det noen som kan forklare meg den store forskjellen i muskulaturen etter sykling og fjellvandring?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her smiler Kristin og vil oppleve en bursdag i sterke vindkast hun neppe vil glemme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sliten etter lang dag i sterk storm, men bursdagsfeiring ble det!

På kvelden etter fjellturen blåste det opp, og vinden kom i sterke kast i løpet av natta. Kastene var så sterke at jeg ble engstelig for at teltet skulle revne. P.g.a. mine ekstremt støle bein og den sterke vinden, bestemte jeg meg for å gå på en av våre lastebiler, og heller hvile mine bein. Det skulle viste seg å være en god beslutning!

9764_10202429170325583_7871779654262535512_n

Her er bekreftelsen på full storm på en lokal værstasjon! Og vinden fikk du midt i trynet!

De første 10 km. virket greie, med sol og litt vind i riktig retning. Men så brøt helvete løs! Det jeg skrev om vind i forrige innlegg på denne bloggen, kan ha vært sterk kuling, men nå snakker vi om vind opp mot 100 km. i timen! Vindstyrke rundt 100 km/t eller opp mot 28 sek./meter blir definert som full storm, og det var det denne dagen! De aller sterkeste karene i teten måtte også gå av sykkelen og dytte den mot vinden, og de brukte 5 timer på de første 48 km. til lunsj!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det kan være tøffe dager i Patagonia!

 

Og det var kun de aller sterkeste som kom til lunsj denne dagen, da resten måtte søke ly for vinden, da det fløy stein i lufta! Til slutt var det kun 8 syklister som kom seg gjennom denne stormen, og nå er det kun 4 syklister igjen, som har syklet hele distansen fra Quito!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pingviner er kuule dyr!

Ved ankomst til Punta Arenas var det en ting som sto på programmet, og det var å besøke pingvinene! Ved vårt hostal var det bare å kjøpe billett til buss, som ville plukke oss opp! Det ble en times kjøring i minibuss før vi fikk sett pingvinene, som de var noe lavere enn jeg hadde trodd! Men artige er de, der de vagger bortover!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var 10 000 pingviner i denne kolonien!

I morgen forsetter ferden fra Punta Arenas mot Ushuaía, som jeg vil nå om 5 dager, søndag 14. desember. Det blir en hyggelig start på morgendagen, da vi skal begynne med en 2-timers båttur over Magellanstredet til byen Porvenir! Vi vil også slå sammen dag 2 og 3, til en etappe på 158 km., og ta en ekstra hviledag i Rio Grande ved Atlanterhavskysten, i den argentinske provinsen Tierra del Fuego – Ildlandet! Nå går det mot slutten av denne turen – og jeg håper vinden vil løye de neste dagene!

Posted in India rundt | Leave a comment

Tatt av vinden i Patagonia etter 8000 km.!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vakkert i Patagonia! Men nå har landskapet blitt mer øde og ugjestmildt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Flott regnbue i Patagonia!

Datoen er i dag 1. desember og det er 4 måneder siden jeg startet på denne sykkelturen i Quito i Ecuador, og jeg har passert drøye 8000 km. til nå. Patagonia dekker hele den sydlige delen av Argentina og Chile, og regionenes størrelse er på drøye 1 million kvadratkilometer, og er med det tre ganger større enn Norge. Landskapet i Patagonia har blitt mer arktisk og ugjestmildt for hver dag som går, hvor landskapet flater mer ut, vinden har økt og hvor det er nysnø på fjelltoppene rundt oss på over 1000 meter. Trærne har også blitt lavere og lavere før de nå har forsvunnet helt. Den vegetasjonen som gjenstår på de store endeløse slettene eller den argentinske pampasen er små busker, lav, mose og gress.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Får du stiv kulig i fleisen her, har du et problem!

Dyrelivet i disse strøk er noe begrenset til primært å være husdyrene ku og sau, samt en del hester på de store grønne slettene. Jeg har også sett et dyr, som jeg antar er en nær slektning av lamaen lenger nord på kontinentet, nemlig guanacoen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har ikke klart å liste meg inn på guanacoen enda, så dette får holde!

I følge arrangøren av denne turen, det nederlandske selskapet Bike-Dreams, er det i år ca. 10 grader kjøligere og flere dager med sterkere vind enn i årene 2008, 2010 og 2012, som er de tidligere gangene denne turen har blitt arrangert. Vinden kommer enkelte ganger i kast, og er høyst sannsynlig konstant oppe i 10-15 sek/meter, og sikkert 20 sek/meter i kastene. Får man vinden forfra går det naturligvis svært sakte framover. Og får man vinden fra siden, sykler man på skrått opp mot vinden, og flere har blitt kastet av sykkelen i sterk sidevind! Hvis man ymter frempå med en lite klage over værforholdene får man til svar enten ”This is Patagonia!” eller ”This is an expedition!”, som begge er svar som sier: ”Hva annet hadde du forventet deg her, 50 grader syd for ekvator, på vei mot verdens sydligste by?”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smart å sykle samlet i sterk motvind!

Men jeg startet frisk ut på den 8. og nest siste seksjonen på 165 mil på The Andes Trail fra Bariloche til El Calafate, og fikk syklet ca. 20 mil før jeg fikk problemer med knærne. Årsaken er neppe mer alvorlig enn at knærne har blitt belastning litt mye den siste tiden, med klatring i fjell, sykling i motvind og på løse grusveier over tid. Jeg tenkte at det ville hjelpe med støttebandasje, og kjøpte det inn til begge knær, samt et brett med smertestillende piller! Men når jeg satt der med bandasjen på knærne og knasket piller, tenkte jeg at dette var for dumt! Derfor bestemte jeg meg for å ta en skikkelig periode med hvile av både knær og resten av kroppen, og gikk på en av våre lastebiler for 5 dager, fram til hviledagen i Coyhaique.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å være turist og slappe av på en av våre biler er heller ikke så verst!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som turist på bil kan man, som her se etter gode motiver!

Etter å ha passert 50 år er det kanskje på tide å ta til fornuft og lytte på kroppen, og innse at det ikke er så viktig å sykle hver bidige meter av denne turen hver dag? Har nå litt vondt i høyre kne, venstre lår og har stiv nakke, samt noe sviktende motivasjon for sykling kl. 06.00 hver morgen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er man født i dette året har man passert 50 år for lengst, blitt smartere og tatt til fornuften!

Av de som fulgte min blogg gjennom Afrika, husker kanskje noen at arrangøren av den turen, Tour d’Afrique, opererte med en status på deltakere som syklet hver meter, den kjente EFI-statusen. EFI-statusen indikerte at man hadde syklet ”Every Fucking Inch”, og ikke benyttet andre fremkomstmidler enn sykkel. På min første tur i 2008, som var Silkeveien fra Istanbul til Beijing via Sentral-Asia, syntes jeg det hørtes greit ut å ha som mål å opprettholde EFI-statusen så lenge som mulig. Og jaggu syklet jeg hver bidige meter til Beijing, hvis vi ser bort fra at jeg måtte fly over Georgia, p.g.a. krig mot Russland i august 2008!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Campingliv er ikke å forakte på fine dager! Her fra vår faste middag kl. 18.00 hver dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Oppvasken går på rundgang mellom turens deltakere, og tas med et smil!

Det er av naturlige årsaker mye lettere å opprettholde en EFI-status så lenge man arrangere sine sykkelturer selv, og ikke har et fast program å forholde seg til. På egne turer kan man stoppe og ta en hviledag hvis man er sliten eller ikke føler seg frisk. På arrangerte turer er det ikke noe kjære mor, hvor det er mulig å legge inn noen ekstra hviledager, men man må sett seg på sykkelen hver planlagt dag uansett værforhold, regn, snø, vind eller dårlig grusvei. Ellers må man sette seg på en av lastebilene vår, hvis man ikke føler seg vel eller er for sliten til å sykle videre. Derfor var det ikke så vanskelig å opprettholde min EFI-status på mine egne turer gjennom Europa fra Nordkapp til Aten i 2009, og gjennom hele India fra kryssing av grensen fra Nepal i nord-øst til sydspissen av India.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jordras og en times stopp for rydding av vei!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Allerede vært i Chile en gang, og skal tilbake dit om to dager!

I 2010 var mitt mål før turen gjennom Afrika fra Kairo i nord til Cape Town i syd helt klart, at jeg ville prøve å oppnå EFI-status på distansen! Det gikk rimelig bra de første 200 milene gjennom Egypt og Sudan før arrangøren ville teste en ny uprøvd rute gjennom Dindir Nasjonal Park syd-øst i Sudan. Det skulle de ikke ha gjort! Arrangøren var stort sett usikker på det mest, hvor langt det var gjennom parken og hvilke forhold det var å sykle på! Veistandarden var mildt sagt elendig, hvor mye gikk på en kjerrevei med løst underlag, så man måtte stå av sykkelen og gå! En fast regel i Afrika var at før solen gikk ned måtte man være i campen. Sikkert ingen dum regel, så man ikke ender som middag for ville dyr! Dagen gjennom Dindir Nasjonal Park var intet unntak, så etter å ha sittet på sykkelsetet i 9 timer og 26 minutter, og kommet 107 km. (!), ble jeg og 15-20 andre syklister plukket opp av en stor lastebil, og EFI-statusen røyk der og da! Jeg husker at dagen etter gikk ferden videre gjennom Dindir Nasjonal Park på en enda lengre dagsetappe, og 30-40 syklister gikk på lastebilene etter frokost og streiket! Kun 12 av 57 syklister kom seg gjennom Dindir Nasjonal Park og endte opp med EFI-status gjennom Afrika.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kysser og tilber asfalten etter 100 km. på grus!

Nå gjenstår kun den 9. og siste seksjon av denne turen fra El Calafate til Ushuaía, som jeg vil nå 14. desember. Denne seksjonen har 11 sykkeldager og er 1134 km. lang, , og det er lagt inn to hviledager, en i den chilenske nasjonalparken Torres del Paine og en i den chilenske kystbyen ved Magellanstredet, Punta Arenas.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har man bursdag på turen må det selvfølgelig markeres! Her Hilde et sted i 40-åra!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og kake fra superkokk Gerdi og kjøkkenassistent Knut Erling hører med!

Regner med at nå er det bare å bite tenna sammen, og stå på på de 11 siste sjarmøretappene til Ushuaía på 1134 km.! Og jeg kan huske en kar si at vokner du opp om morran på en slik tur og ikke har vondt noen steder, er du høyst sannsynligvis dø!

Posted in India rundt | Leave a comment

Patagonia og 7150 km. er syklet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vil være i regionen Patagonia i Argentina de siste 5 ukene på min tur mot Ushuaia!

Etter 81 etapper fra starten i Quito og sydover har jeg nå syklet ferdig 7 av 9 seksjoner på The Andes Trail og har kommet til regionen Patagonia og byen Bariloche i Argentina, og har passert 7000 km. på min ferd mot Ushuaía. The Andes Trail går gjennom Argentina vest i landet og følger kanten på Andesfjellene. Rett nord for Mendoza passerte vi det høyeste fjellet i hele Amerika, Aconcagua på 6962 m.o.h. Det kan nevnes at begge søstrene Vollan har vært på toppen av fjellet i januar 2011!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stor produksjon av vin i Argentina og vinranker over alt!

I det strøket av Argentina jeg har syklet den siste måneden bor det nesten ingen mennesker, hvis man ser bort fra enkelte større byer som Salta og Mendoza. Med sine drøye 41 millioner innbyggere er befolkningstettheten i Argentina på nivå med Norge, da de har 15 innbyggere pr. kvadratkilometer. Men langt vest i landet bor det ikke så mange, og det er lange avstander hvor jeg ikke har ser noen tegn til folk eller sivilisasjon. Og veiene kan gå rett fram i mange lange kilometer, hvor enden av veien kan skimtes i horisonten. Men der det er fruktbar mark for dyrking av druer, er det stor produksjon av argentinsk vin, og vinrankene står i lange rekker, så langt øyet kan se.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Motvind på pampasen i Argentina kan være en utfordring!

Men for det meste har jeg vært i naturskjønne omgivelser i 800 – 2000 meters høyde over havet, hvor det snø på fjelltoppene over 1500 m.o.h. Team Norway fleiper litt med at ”the route are so scenic”, da vi alle er vokst opp i nærheten av fjell med snø på! Men kommer du fra Nederland er vel alt over 100 m.o.h. interessant!

10731012_842324482487218_5153649739625556551_n

Team Norway jobber hardt på dårlig grusvei i den argentinske fjellheimen!

I siste halvdel av oktober var været brukbart mellom byene Salta og Mendoza, med temperaturer over 30 grader på det beste. Og ved ankomst Mendoza var det mulig å finne fram shortsen og sandalene, da det var godt og varmt gjennom hele døgnet, også sent på kvelden. Derfor var det mulig å sitte utendørs og nyte et bedre måltid og drikke god argentinsk vin.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Godt og varmt et par dager syd for Mendoza, før kulda kom tilbake!

Men kun to dager etter Mendoza opplevde jeg et fall i temperaturer jeg neppe har opplevd tidligere, da det fort gikk fra 25-30 grader til rundt 0 grader i løpet av disse dagene, og det var snøfnugg i lufta! I følge arrangøren Bike-Dreams har de ikke opplevd slik kulde på dette tidspunktet av turen, og i følge tidligere deltakere var det ca. 10 grader høyere temperatur på turen i 2012! Det er også ekstra tøft med denne kulden, da vi nå stort sett bor i telt, og vil gjøre det helt til slutten av turen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Humøret holdes oppe i Team Norway, selv med snø i lufta!

Det har også vært en god del vind de siste ukene, som er ok så lenge den kommer bakfra! 3. november syklet jeg alene over et høydedrag 1500 m.o.h. og fikk en meget sterk vind mitt i fleisen! Enkelte ganger var det enklere å hoppe av sykkelen, og heller gå mot vinden! Da blåser det brukbart, og 115 km. blir fort en lang dagsetappe! Andre dager har vært harde pga. elendige grusveier, hvor man enkelte steder også må gå av sykkelen, da det er for løst underlagt til å sykle på! Som den godværs syklisten jeg er, så misliker jeg sterkt motvind og dårlige grusveier, samt motbakker og regnvær! Det beste er å sykle i sol med medvind og mange nedoverbakker!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vakkert i den argentinske fjellheimen, men varmt er det ikke!

I de siste ukene har jeg begynt å merke at jeg har syklet en liten bit i år, og har begynt å få litt vondt rundt begge knær! Som skrevet har det vært noen slitsomme dager de siste ukene, og tar jeg med India i år, har jeg passert 12 000 km. på sykkelsetet. En dame på min alder fra Australia, som har de samme symptomene med knærne, var på sykehuset i Bariloche og fikk bekreftet at de var noe overbelastet. Legen sa at hun måtte legge inn flere hviledager og ta noen smertestillende og betennelsesdempende piller! Så jeg får se om også mine knær trenger noen ekstra hviledager på vei mot Ushuaía! Både 17. og 18. november er det 1200 høydemetre på 110 km. med grusvei i Chile, som frister svært lite akkurat nå!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The Monkey Puzzle Tree in Argentina!

Med en måned igjen av min ferd gjennom Sør-Amerika og sykling gjennom India tidligere i år, har jeg den siste tiden vært pent nødt til å tenke på hjemkomsten til Norge og fremtidig lønnsarbeid! Siden jeg sa opp min faste jobb i Oslo kommune i 2009, har jeg kun søkt etter kortvarig arbeid, dvs. vikariater eller prosjektarbeider i en eller annen form. Og det har gått bra! Men nå kan jeg tenke meg å søke på en fast stilling igjen, da jeg har fått sett og opplevd en god del av verden de siste 7 årene, og kan tenke å ta det litt med ro igjen! Norge er også et fint ferieland!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ruta de 7 lagos – hvor vi altså har passert syv innsjøer!

Siden jeg satte i gang med litt aktiv ferie med å sykle den kjente og kjære Silkeveien via Sentral-Asia fra Istanbul til Beijing i 2008 og senere har krysset Europa, Afrika, India og nå holder på med å sykle Sør-Amerika på langs, har jeg besøkt 46 land i fire verdensdeler, hvor jeg har syklet i 40 av dem! Så det er vel på tide å legge inn en liten pause nå!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke bare fjell og stein i Argentina, men også noe grønt å se på!

Hvor langt jeg har syklet i Norge siden jeg kjøpte meg en ny sykkel i 1997 er noe usikkert, men jeg har da i alle fall vært innom alle de 19 fylkene i Norge på sykkel! Og etter hvert som interessen for sykling ble sterke og jeg fikk gjennomført noen ritt og lengre turer i Norge hver sommer, så ble det noen hundre mil hvert år.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vår nye gode kokk Gerdi tar bilder fra bilvinduet! Går vi opp i vekt får hun skylda!

Når det gjelder hvor langt jeg har syklet i utlandet, har jeg bedre kontroll! Det startet med å dra på treningsleir på Mallorca i påskeferien i 2005 og i 2006, hvor minimumskravet til trening ble satt til 100 mil hver påske! Oppsummerer man mine sykkelturer i Asia, Europa, Afrika og i Sør-Amerika frem til byen jeg nå er i, Bariloche, har jeg syklet 42425 km. utenfor Norges grenser. Distansen rundt jordkloden langs ekvator er på 40075 km., så den lengden er passert for en stund siden!

10671444_10204211316077365_7479841116924124392_n

Team Norway foran byen Bariloche, hvor vi har en hviledag i dag!

Det er igjen to seksjoner (nr. 8 og nr. 9) før jeg vil nå mitt mål – verdens mest sydligste by Ushuaía søndag 14. desember. På disse to seksjonene er det igjen 27 dagsetapper og 2784 km., og det er lagt inn 4 hviledager.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mange flotte steder hvor lunsj inntas i Argentina!

Seksjon 8 ser ekstra hard ut da det er 7 sykkeldager og kun en hviledag, før det er nye 9 sykkeldager til neste hviledag. Seksjonen går fra Bariloche til El Calafate og er på 1650 km. og hvor jeg må klatre opp 16 480 høydemetre med min sykkel! På denne seksjonen skal vi også innom det femte og siste landet på denne turen, Chile, hvor vi blir en uke. Og så får vi se om mine knær treger litt ekstra hvile?

Posted in India rundt | Leave a comment

Argentina – only 5533 km. left to Ushuaia!

Etter å ha syklet gjennom Bolivia på 17 dager krysset jeg grensa til Argentina 10. oktober, og har nå ankommet byen Salta, hvor det er lagt inn to hviledager. Jeg har aldri vært i Argentina tidligere, som for øvrig er land nr. 74 jeg besøker, og jeg ser fram til et lengre opphold i landet, med godt og varmt vær, god mat og drikke, samt flotte opplevelser langs landeveien gjennom dette store landet, med sine 2.766.890 km2, som gjør Argentina til det 8. største landet i verden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De siste dagen i Bolivia ble syklet i vakre omgivelser rundt 4000 m.o.h.!

Ved ankomst byen Salta føler jeg behovet til å ta en liten oppsummering, da jeg har kommet cirka halvveis på denne sykkelturen Sør-Amerika på langs. Bolivia har vært en positiv opplevelse med Titicacasjøen og tettstedet Copacabana ved sjøen i 3800 meters høyde. Det var også interessant å se La Paz igjen, og få syklet The Death Road oppe i den bolivianske fjellheimen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tøffe veiforhold i den bolivianske fjellheimen!

Etter å ha krysset den kjente saltørkenen Salar de Uyuni, har jeg fortsatt med å syklet på røffe grusveier rundt 3800 m.o.h., hvor vi daglig passerer 4000 m.o.h, og hvor vi fremdeles kan sykle 1200-1500 klatremetre daglig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den siste bushcamp i Bolivia!

Så det var godt å komme til den siste bolivianske byen Tupiza, hvor dekkbytte ble foretatt, da det endelig ville være 100 % asfalterte veier den siste uka fram til Salta. Søndag 12. oktober skulle jeg sykle ned fra Altiplano, høysletta i Andesfjellene, og så fram til en flott nedoverbakke med 2000 høydemetre på over 150 km. Ikke så bratt, men det gikk stort sett nedover. 20-30 km. før lunsj på 60 km. ble vi møtt av en sterk motvind, og måtte jobbe ganske hardt i motvinden for i hele tatt rulle nedover!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bolivia har alltid vært et land med gruvedrift, hvor spanjolene tømte landet for gull og sølv på 15-1600-tallet!

Etter å ha holdt meg helt frisk i India i 4 måneder og i Sør-Amerika i mer enn 4 måneder, fikk jeg litt mageproblemer ved lunsjtid. Eller var det en akutte allergi mot sterk motvind? I alle fall var jeg sliten og slapp og bestemte meg for å ta lunsj-trucken de 9 siste mila denne dagen, for første gang siden starten 1. august! Og nå har jeg nådd byen Salta og er med det nede i lavlandet 1100 m.o.h. for første gang siden byen Caraz i Peru 23. august!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ser ut som det kommer en voldsom nedoverbakke!

The Andes Trail er delt opp i 9 seksjoner, hvor det er mulig å melde seg på en eller flere seksjoner gjennom Sør-Amerika på sykkel. Ved starten på The Andes Trail i Quito 1. august var det totalt 20 syklister av 34 startende, som hadde meldt seg på hele turen, blant annet de tre deltakerne i Team Norway! Fram til nå har det ikke vært så stor utskifting av deltakerne på turen, men et nederlandsk ektepar, som hadde vært med fra starten ga seg i La Paz. Det har også kommet på 4-5 personer, som vil være med på noen seksjoner. En svært uheldig mann fra Nederland, Herman, ankom The Andes Trail i La Paz i Bolivia, og klarte å kjøre oppi et stort hull i veien og falt av sykkelen i ganske stor fart på hans aller første dag på turen! Resultatet var fire knekte ribbein og en del skrubbsår, så han måtte reise hjem igjen! Den samme mannen syklet alle etappene gjennom Afrika med Tour d’ Afrique i 2012 uten uhell!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Team Norway, med støttemedlem Diederik, ser Argentina i det fjerne!

Statistikk for spesielt interesserte!

Til nå er 5 av 9 seksjoner på The Andes Trail syklet ferdig på 57 dagsetapper, og jeg har foreløpig syklet 5023 km. gjennom Ecuador, Peru, Bolivia og har nå vært tre dager i Argentina! Som noen kanskje husker sto jeg over 4 etapper før Cuzco etter et akutt anfall av allergi mot bratte grusveier i det peruanske høylandet, og mistet 390 km., samt 7170 høydemetre, som jeg ikke har angret et sekund på! Motivasjonen for sykling har stort sett vært på plass etter Cuzco, fram til magen og allergien mot sterk motvind slo ut for et par dager siden, og jeg mistet 90 km. til!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grensepassering tar alltid tid og er svært kjedelig, så også denne inn til Argentina!

Totalt er det 108 dagsetapper på The Andes Trail 2014, samt 28 hviledager. Vi har til nå syklet over halvparten av etappene, men enda ikke halvparten av distansen. Dette lar seg forklare med at denne turen på flere måter er to-delt, hvor det fram til nå har vært svært mye klatring i fjellheimen i Ecuador, Peru og Bolivia, hvor dagsetappene har hatt en gjennomsnittlig lengde på 96,5 km.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I følge Bike-Dreams sine tall er det igjen 5533 km. til Ushuaia! Så dette er vel lengden på den korteste veien?

I følge Bike-Dreams egne tall er det 5533 km. igjen til Ushuaía på de siste 51 etappene, som vil gi en gjennomsnittlig lengde på gjenstående dagsetappene på 108,5 km. Selv med lengre dagsetapper på den siste halvdel av The Andes Trail, vil denne delen høyst sannsynlig bli mindre slitsom, da vi vil benytte bedre veier som er asfalterte, samt at det vil bli en del mindre klatring med sykkel. Men sant nok er ikke klatringen ferdig før vi ankommer Ushuaía 14. desember, da det fremdeles er igjen ca. 48 000 høydemetre som skal forseres! Til nå er 62 000 høydemetre (minus de 7170 som jeg skulka!) syklet, som gir opp mot 1100 høydemetre daglig i to og en halv måned! Og nå vil jeg anta at klatringen på den siste halvdelen vil finne sted mellom 1000 til 2500 m.o.h., som er noe annet enn klatring i fjell rundt 4000 m.o.h.!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klartring i fjell 4000 m.o.h. er ikke for pyser! Her søstrene Vollan i aksjon!

Et annet forhold som vil endre seg drastisk fra nå av er boforholdene på denne turen! Etter å ha vært på sykkeltur i 75 dager i Andesfjellene, har jeg bodd 55 dager på hotel og i bushcamp i 20 netter. Når vi nå har kommet ned fra høyfjellet ligner været på en god norsk sommer, og vi vil basere de aller fleste overnattinger på campingplasser og noen få bushcamper.

Fra nå av vil det kun bli organisert fire hotellovernattinger fra Bike-Dreams sin side, på de to månedene som er igjen av denne turen, før vi når Ushuaía den 14. desember. Men Team Norway har allerede booket hotell i to netter i Salta og i Mendoza i slutten av oktober. Men vi må nok belage oss på mye campingliv fram mot jul, som ikke er så aller verst, så lenge været er bra!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Coke-stopp på en butikk i det bolivianske høylandet!

Selv om The Andes Trail 2014 kan anses som en ferietur, er det faktisk ganske få hviledager! Totalt er det lagt inn 28 hviledager i perioden 1. august til 14. desember. Er du i ordinært arbeid fra mandag til fredag, og har fri i helgene, vil du faktisk ha 40 hviledager i den samme perioden! Og det er kanskje ikke igjen så mange jobber som krever ganske hardt fysisk arbeid drøye 5 timer daglig, som er det timetallet Team Norway sitter på sykkelsetet daglig. Og totalt er vi langs landeveien på det sør-amerikanske kontinentet ca. 7 timer daglig.

2014-10-15 17.00.48

Hilde og Birgit fra Nederland tar avskjed med engelskmannen Dave i Salta!

I den argentinske byen Salta, hvor jeg er nå, er det hele 7 syklister som gir seg og reiser hjem. I en relativt stor gruppe mennesker, er det alltid noen man får bedre kontakt med, og vil savnes i større grad enn andre, når de forlater The Andes Trail og reiser hjem. En som vil bli savnet er musikkprodusent Dave fra England, som har vært en svært artig kar å bli kjent med. Googler du Dave Bascombe vil du se hvilke artister han har enten mikset eller produsert musikk for. Mange kjente band og artister på hans discography de siste 35 årene! Og Dave var den aller første jeg har møtt som svarte riktig på mitt spørsmål, om hva den lange tittelen på en låt på Pink Floyds album “Ummagumma” fra 1969 het! Kanskje ikke så rart at ikke flere vet det da låta heter: “Several Species of Small Furry Animals Gathered Together in a Cave and Grooving with a Pict”! 1 – 0 til Dave!

2014-10-15 18.15.46

Det norske helsevesenet eksperimeterer med nye dopingmidler for raskere sykling!

Etter to hviledager i Salta, legger jeg ut på den siste halvdelen mot Ushuaía i morgen og det er kun 51 sykkeletapper igjen! Jeg har vært litt småskrall i Salta, men håper og tror kroppen vil finne seg til rette igjen med det første!

Og noe jeg har glemt å fortelle er at jeg sluttet å snuse 15. august, og således har jeg hatt et to måneders langt opphold med snusing! Jeg brukte kun min enorme viljestyrke, og så sluttet jeg! Sagt på en annen måte, så var det ikke snus å oppdrive på dette kontinentet, så jeg hadde ikke noe valg! Så jeg ser fram til jeg lander på Gardemoen 23. desember!

Posted in India rundt | Leave a comment

Machu Picchu, Titicaca, The Death Road og Salar de Uyuni!

Siden siste innlegg for nesten 3 uker siden har jeg syklet ferdig den 4. seksjonen fra Cuzco i Peru til La Paz i Bolivia, en distanse på 692 km., og har nå startet på den 5. seksjonen, som går til Salta i Argentina. Denne seksjonen er på 1362 km., og jeg vil krysse grensa til Argentina 10. oktober og ankomme Salta 13. oktober, og få to velfortjente hviledager der!

10370894_10203311725726592_2378978177763591096_n

Er man i nærheten av Cuzco i Peru bør man få med seg Machu Picchu!

Det har gått er stund siste oppdatering på min blogg, og det har sine årsaker. En årsak er at man må få gjort unna klesvask, vask av sykkel og foreta nødvendig innkjøp på hviledagen. Og som oftest er det kun en hviledag, som også benyttes til å spise og drikke godt på restaurant, samt få med seg noen severdigheter, hvis det er noe å se på. Derfor går det noe fortere å legge ut en del bilder på Facebook fra de mest kjente stedene jeg har besøkt de siste ukene, enn å skrive på bloggen! Men jeg har fått opplevd mye de siste ukene, så her kommer noen ord og bilder fra den siste perioden!

10171088_10203311691805744_4244107204608954792_n

Det var ingen alpakkaer eller lamaer i Machu Picchu når jeg var her sist i 1986!

For står du i byen Cuzco i Peru og har noen hviledagene til overs, er det kun en ting å gjøre, og det er å kom seg til Machu Picchu! Så to av mine tre hviledager i Cuzco gikk med på en utflukt til en av de største severdighetene i Sør-Amerika, den gamle inka-landsbyen Machu Picchu, også kjent som inkaenes tapte by. Machu Picchu er en førkolumbisk inkaby som ligger 2500 m.o.h. og befinner seg syd for Cuzco.

10712938_10203311720246455_6914633049848728466_n

Terrassejordbruk i 2500 meters høyde i Peru på 1400-tallet!

Byen er meget godt bevart og anses av de fleste som det fremste symbolet på inkakulturen, og står på UNESCOs liste over Verdensarven, og Machu Picchu blir sett på som ett av de moderne underverkene. Machu Picchu ble gjenoppdaget av den amerikanske politiker, utforsker og eventyrer Hiram Bingham 24. juli 1911. Arkeologer mener byen ble grunnlagt av Sapa Inka Pacahacutec omkring år 1440, og at den var bebodd frem til den spanske erobringen av Peru i 1532.

10698695_10203311689325682_2132078181966378868_n

Arkeologer har funnet ut at Machu Picchu var for overklassen og byen hadde kun 750 innbyggere!

Arkeologiske undersøkelser sammenholdt med tidligere dokumenter fra kolonien viser at Machu Picchu ikke var en vanlig by, men en landsens «ferieby» for de øvre klasser i inkasamfunnet. Anlegget består av omkring 200 byggverk med en rekke funksjoner. Det er inndelt i en bydel og en jordbruksdel med kunstig anlagte terrasser. Det er et stort palass og templer viet til flere inkaguddommer rundt en gårdsplass, med andre bygninger for tjenestefolk. Det bodde anslagsvis bare omkring 750 mennesker i byen på det meste, og bare en liten andel av dem befant seg der i regntiden.

10609611_10203311701565988_7388526410651140574_n

Inkaene var tydeligvis flinke steinhuggere med presist steinarbeid!

Stedet ble antagelig valgt på grunn av den unike beliggenheten og de geologiske trekkene. Det sies at silhuetten av fjellkjeden bak symboliserer ansiktet til en inka som ser opp mot himmelen, den høyeste toppen Huayna Picchu, utgjør nesen. Inkaene mente at man ikke skulle hugge ut grunnfjell, og bygde derfor byen med tilhugde løse steiner i området, tilpasset til de naturlige formasjonene. Det er brukt svært lite mørtel, og man har i stedet satt sin lit til ekstremt presis tilpasning av steinblokkene. Sprekkene er mange steder mindre enn 1 mm brede, og bevaringstilstanden beviser at teknikken som er brukt var førsteklasses.

10685388_10203311743287031_4332317377754692569_n

Machu Picchu er en av de mest besøkte severdighetene i Sør-Amerika!

Det var en sliten og trøtt gjeng som kom tilbake til hotellet i Cuzco kl. 22.30, etter å ha stått opp kl. 04.30 for å få med seg soloppgangen over Machu Picchu! Men dessverre var det ingen sol og ingen soloppgang, så vi alle kunnet ha sovet noen timer lengre!

10641094_815518615167805_1765166762487209192_n

Vi tar avskjed med Cuzco og setter kursen mot Bolivia!

Titicacasjøen

10710527_10203336230699201_6763194943219693096_n

Før det flater ut mot Titicacasjøen må jeg selvfølgelig over et pass 4338 m.o.h.!

Titicacasjøen er verdens mest høytliggende innsjø der den ligger 3812 m.o.h. mellom Peru og Bolivia i Andesfjellene. Innsjøens areal er på 8 372 km² og dens lengde er på 190 km.. Ettersom Bolivia har mistet sin tilgang til Stillehavet etter å ha tapt alle sine kriger, holder den bolivianske marine til på Titicacasjøen!

10564998_10203336266020084_1255129427391909355_n

Ved den peruanske byen Puno ligger de flytende øyene i Titicacasjøen!

Flere høykulturer har etterlatt seg spor i området, og de er langt eldre enn inkakulturen. Men det sies at Inkakulturens opprinnelse var ved Titicacasjøen. Tiwanaku ved den bolivianske bredden blir betraktet som det mektigste, det svunne imperium, og fantes i perioden 400 f.Kr. til 1000 e. Kr.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Flott utsikt over Titicaca ved lunsj, før kryssing av sjøen med pram!

De 42 kunstige sivøyene i Titicaca, Uros, er dagens største turistattraksjon. De er laget av totorasiv, som vokser rikelig ved bredden. Øyene ble anlagt under inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiender. Nå bor det stammer der som taler quechua og aymara. De andre syklistene tok seg en tur til de flytende øyene, mens jeg slappet av på hotellet i byen Puno, da jeg tidligere har besøkt de samme øyene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her har tiden stått stille da jeg brukte den samme prammen i 1986!

Her kan man også finne de sivbåtene som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-ferdenes flåter. Selv om den ble bygget ved pyramidene utenfor Kairo i Egypt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvor i Norge kommer disse fra tro?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er valg i Bolivia og indianerhøvdingen Geronimo stiller i valget!

Turisttrafikken står for hovedinntekten, og av den grunn ble det trange tider da terroristbevegelsen Sendero Luminoso (”Den lysende sti”) herjet Peru på 1980 og 90-tallet og skremte bort turistene. Men ikke alle ble skremt bort, da jeg var i dette strøket som ung og naiv backpacker i 1986!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tar avskjed med Titicacasjøen ved den bolivianske “kystbyen” Copacabana!

La Paz

10678845_10203362429394152_8883828504680681518_n[1]

Topp moderne taubaner i La Paz!

La Paz er hovedstaden som ligger høyest i verden, og har en befolkning på 2,3 millioner! Vel og merke er Sucre den konstituelle hovedstaden, men departementer og administrasjonen ligger i La Paz! Byen ligger i et bratt dalføre, som går fra 4150 m.o.h. på toppen og ned til 3200 m.o.h. De har og har hatt et stort transportproblem, og har nå satset på at en topp moderne taubane med 3 linjer skal bedre framkommeligheten i byen! To nye linjer er under planlegging, og vil gjøre La Paz til byen med flest taubaner i verden! Kostnaden er beregnet til 450 mill. dollars. Taubanene strekker seg over 11 km. og jeg tok banen til toppen. Tur/retur fra sentrum kostet 5 kr.!

942443_10203362313911265_451239533004797098_n[1]

Siste stasjon ligger på toppen av byen 4150 m.o.h.!

 The Death Road i Bolivia!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alle er klare til å sette livet på spill! Vi skal ned 3100 høydemetre på dårlig grusvei uten autovern!

Mange har hørt om eller sett tv-program om The Death Road i Bolivia, som var en av de mest spektakulære og farlige veistrekningene i verden. Veien ble bygget av paraguayske krigsfanger på 1930 under Chaco krigen, og har jevnlig vært modernisert opp gjennom årene. Men veien er mange steder kun 3,2 meter bred, og det er stort sett intet autovern eller noen form for beskyttelse for å falle utenfor kanten. Og er man uheldig får man etter fritt fall på 600 meter på det verste!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Team Norway var klare til å gi alt for fedrelandet!

Jeg skriver at veien var farlig fordi det nå er bygget en ny moderne og mye trygger vei fra nord til La Paz, og The Death Road benyttes nå mest til sykkelturisme, hvor flere firma tilbyr sine turer. Men fram til 2006 var The Death Road i bruk for allmenn ferdsel, med busser, lastebiler og privatbiler. Den 69 km. lange grusveien strekker seg mellom La Paz og Coroico i Yungas regionen i Bolivia. Fra La Paz må man kjøre opp til 4650 m.o.h., før veien starter sin lange ferd nedover til den lille byen Coroico 1200 m.o.h., og således ligger 3450 høydemetre lavere!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alle korsene langs veien dempet vel farten noe!

Og hva annet kan 20 syklister gjøre på en av sine to hviledager i La Paz, enn å melde seg på en sykkeltur på The Death Road? Grunnen var at vi heldigvis kom inn til La Paz fra en annen retning via Titicacasjøen, og slapp å sykle opp 3450 høydemetre til La Paz. Stemningen på bussen som fraktet oss opp til 4650 m.o.h. var dempet, da det begynte å legge seg snø på frontvinduet på bussen! Vår guide på turen lurte på om vi burde kjøre litt lengre ned, før vi gikk ut og startet syklingen, og alle var enige i det! Vi steg ut av bussen 4300 m.o.h. og fikk på oss ekstra med klær og hansker firmaet sto for. Men det var svært kaldt og regnvær, og et lavt skydekke gjorde utsikten dårlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er den farligste og mest fotograferte svingen på veien!

The Death Road er legendarisk for sine ekstreme farer, og etter beregninger var det i gjennomsnitt 26 kjøretøy som rullet utenfor kanten hvert år, og som medførte over 100 døde årlig. Den verste ulykken inntraff i 1983, da en buss med over 100 passasjerer rullet utfor kanten, og alle døde. Med disse dødstallene beskrev den Inter American Development Bank i 1995 veien som ”The Most Dangerous Road in the World”. Og sånn sett er det ikke helt ufarlig å sykle her heller, selv om den motoriserte ferdsel er borte. Siden sykkelturismen startet for ca. 20 år siden har minst 20 syklister havnet utfor kanten til den sikre død!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fremdeles i live når jeg kommer ned til subtropisk strøk!

Etter 25 km. sykling nedover på asfalt (!) i kaldt regnvær gikk vi på bussen, som fraktet oss 8 km. videre på en del av veien som var ganske flat. Neste etappe var mer spennende, da vi virkelig kom inn på den mest spektakulære og farlige delen av The Death Road, smal grusvei uten autovern med stup på alle kanter! Syklene vi hadde leid var fulldempede med fete dekk, som gjorde syklingen morsom og farten kunne holdes oppe!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Best å holde seg på veien, da fritt fall opp mot 600 meter venter utenfor!

Været ble sakte med sikker varmere og bedre jo lavere ned vi kom i terrenget, og rundt 2000 m.o.h. var det mulig å ta av seg de varme klærne og kun sykle i kort sykkelbukse og trøye. Fire timer etter starten 4650 m.o.h. nådde vi byen Coroico i regnskogen 1200 m.o.h., og heldigvis hadde ingen av oss falt utenfor kanten på denne ville ferden på verdens farligste vei!

Salar de Uyuni

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei mot saltsletta i et tøft og ugjestmildt strøk i Bolivia!

Salar de Uyuni er navnet på en saltslette eller det er kanskje mulig å kalle den en saltørken, som ligger syd i Bolivia 3650 m.o.h. Saltørken er sikkert et riktig betegnelse, da det neppe kan leve noe særlig dyreliv på denne sletta!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kryssing av saltørkenen i Bolivia har startet!

Saltørkenen er den største i verden og dekker 10 582 km²., og det er et fast mønster i 6 eller 7-kantede ruter over hele overflaten av saltørkenen. Det blir årlig tatt ut mindre enn 25 000 tonn salt fra saltørkenen, mens reservene kan være på 10 milliarder tonn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Endelig flatt terreng for våre biler også!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lunsj i den frie naturen!

Underlaget er hardt og det var enkelt å sykle der, og heldigvis hadde vi stort sett medvind på de 110 km. vi måtte sykle for å få krysset ørkenen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er et merkelig mønster i saltørkenen på hele 10 582 kvadratkilometer!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En buss i horisonten krysser sletta som et skip på et åpent hav!

I dag har jeg en hviledag i byen Uyuni, som var en garnisonsby under Salpeterkrigen som gikk for seg i årene 1879 til 1884 mellom Chile og fellestyrker fra Peru og Bolivia. Krigen førte til at Chile fikk kontroll over flere malm- og mineralrike område, og Bolivia mista tilgangen til Stillehavet og ble et land uten kyststripa og Peru mista provinsen Tarapaca til Chile. I dag er Uyuni en turistby og et utgangspunkt for turister som vil se den spektakulære saltørkenen Salar de Uyuni.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bolivia har lite å feire militært, da de har hatt en evne til å tape alle kriger de siste 100 år!

I morgen går ferden videre mot Argentina, og det skal bli godt å komme ned fra høyden i Andesfjellene, som jeg har oppholdt meg i siden jeg fly fra Brasil til Quito i Ecuador 2. juli. Siden da har jeg, med unntak fra et kort opphold ved Stillehavskysten, stort sett vært boende og syklende i høyder mellom 3000 til 4800 m.o.h. Så det skal bli spennende å se om dette tre måneders høydeopphold, som på alle måter slår VM-oppkjøringen til Petter Northug, vil påvirke min form i lavlandet i Argentina!

Posted in India rundt | Tagged , , , , , , | 1 Comment

Cuzco – Inkarikets hovedstad!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Joja, fornøyd med å komme til topps, men nå har jeg sett nok av høylandet 4000 m.o.h. i Peru!

Rundt 10-tiden torsdag 11. september, på min 34. etappe på The Andes Trail på vei mot Andahuaylas, fikk jeg et akutt behov for å gå av sykkelen for en stund, etter å ha syklet 3000 km. med innlagte 40 000 høydemetre! Jeg hadde kun kommet til en tidlig lunsj denne dagen, etter å ha syklet i en og samme motbakke i to timer i noe regn, og det var kaldt, ned mot 2 grader!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sammen med Susanna og Jeanette 4150 m.o.h. Ikke lett å se, men det ble målt 2 grader litt tidlere på dagen!

Ved lunsjstedet kunne man velge å sykle videre på en grusvei, hvor det skulle være et flott skue av naturen eller man kunne fortsette 500 høydemetre videre oppover, men da på asfalt. Etter en måned i Peru, stort sett med opphold mellom 3000 – 5000 meter over havet, følte jeg akkurat da at jeg hadde sett nok av fjellheimen og natur i Peru, og ville heller sove i en god seng med varme dyner og slippe å stå opp klokka 6 i et telt, og spise frokost utendørs kl. 7! Avgjørelsen ble gradvis tatt oppover de nye 500 høydemetrene opp mot 4150 m.o.h., om at det ville jaggu være deling å stå over de neste 4 sykkeldagene inn mot Cuzco, og heller ta en buss dit!

1907846_812850085434658_3749943198030318219_n

Mens jeg velger buss, viser disse Girl Power og sykler videre mot Cuzco! Søstrene Vollan til venstre!

Så tenkt så gjort! Ved ankomst byen Andahuaylas oppsøkte jeg et billettkontor og kjøpte meg en bussbillett til Cuzco! Og jeg er ganske sikker på at jeg var den første syklist som valgte å stå av sykkelen og ta bussen, uten å være syk eller utslitt! Nå vel, nå var jeg utslitt i hode av all denne sykling, så jeg følte jeg trengte å gjøre noe annet – eller minst mulig – for noen dager! Og jeg bør jo være takknemlig og innse at jeg foreløpig har vært heldig på denne turen, ved ikke å ha vært syk en eneste dag, og kroppen fungerer overraskende bra tatt all denne syklinga i betraktning!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lett å se at det snart er valg i Peru!

Jeg tok en buss fra Andahuaylas kl. 20.00 om kvelden sammen med amerikaneren Buck på rundt 60 år, som hadde vært syk en del dager med mageproblemer. Buck er en lettvekter og naturlig tynn, som enkelte andre på denne turen. Og det kan se ut som om de tynne ikke klarer å ta til seg nok næring og går ytterlige ned i vekt pga. den ekstreme klatringen i fjellheimen i Peru. Det er vel en overdrivelse å si at jeg er tykk, men jeg klarer sånn noenlunde å holde vekta oppe, ved å spise og drikke alt som overhode er mulig.

10690126_811530828899917_2426488219507750625_n

Spesielt å sove i telt 4000 m.o.h.! Men jeg sover stort sett bedre i telt enn på hotell!

Overstående må ikke misforstås, da det til nå stort sett har vært en flott tur, og jeg tror at det meste vil bli enda bedre! Nå er vi snart ferdig med den aller verste klatringa, og det vil bli noe flatere når vi sykler inn i Bolivia 23. september. Altiplano eller høysletta i Bolivia er padde flat og ligger på ca. 3600 m.o.h., før vi skal rulle ned til byene Salta og Mendoza i Argentina, hvor forhåpentligvis varmere vær, biff og god rødvin venter!

10702022_811530312233302_3645246765339630776_n

Førstemann ned 2054 høydemetre! Kjempeartig å sykle i en time nedover!

Og man må ikke glemme det positive med å sykle opp 1500 høydemetre til lunsj, da man får de igjen i noen utrolige utforkjøringer med hundrevis av hårnålsvinger senere på dagen eller dagen etter! Her en dag startet vi fra en bushcamp 4000 m.o.h., på min hittil lengste nedoverbakke med 2054 høydemetre! Sant nok er jeg ikke den raskeste oppover, men nedover er jeg brukbar, og synes det bør være en egen trøye for de raskeste nedover, jamfør Polka Dot trøya!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For første og sikkert siste gang kom jeg først frem til lunsjbilen!

I alle fall satte jeg utfor som en gal og tok fort ledelsen i alle svingene nedover fjellsiden. Den flotte veien hadde blitt asfaltert siden 2012 kunne Bike-Dreams fortelle, og her gikk det fort. Og det morsomme var at det lå en politibil i teten og ryddet veien for de i front – dvs. meg! Når man sykler fort nedover kan man kjenne at varmen dukker opp rundt 3000 m.o.h., og så blir det bare varmere og varmere nedover. Men jeg hadde ikke tid til å ta av klær, da jeg var i siget og siktet på å komme først til lunsj! Og det gjorde jeg! Etter en drøy times nedoverkjøring hadde jeg gjort unna 47 km. og kom sikkert for siste gang først fram til lunsjbilen! Men dette var kjempegøy, så det gjorde ingen ting at jeg senere på dagen måtte klatre opp 800 høydemetre til byen Chincheros.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Håper jeg slipper å se disse skiltene mer!

Nå har jeg hvilt noen dager i Cuzco og i dag kommer de andre syklistene til byen etter å ha syklet 340 km. og gjort unna 7170 høydemetre de siste 4 dagen fra Andahuaylas til Cuzco. Jeg får håpe syklisten er i brukbar forfatning når de ankommer byen om noen timer!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Plaza de Armas i Cuzco!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På turistbuss over byen Cuzco, som har 600 000 innbyggere!

I morgen venter en 2-dagers utflukt til Machu Picchu, som helt sikkert blir både interessant og morsomt, før vi ruller videre mot Titicacasjøen og Bolivia på lørdag! Da skal jeg være klar for sykle de siste 7500 km. til Ushuaía!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forventer mer historisk sus over Jesus statuen i Rio! Denne var kun 10 meter høy og står over byen Cuzco!

Posted in India rundt | Leave a comment

Du Store Alpakka!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er en alpakka, som gir kvalitetsull og kjøtt til befolkningen i Andesfjellene!

Selv om alpakkaen er et husdyr med tilhørighet i Andesfjellene i Sør-Amerika, er alpakkaen i Norge kanskje mest kjent for folk litt oppe i årene, fra uttrykket «Du store alpakka» som brukes ved overraskelse eller forferdelse. Uttrykket stammer høyst sannsynlig fra Stompa-bøkene på slutten av 50-tallet, som også ble sendt som hørespill på radio på 1960-tallet, hvor lektor Tørrdal brukte uttrykket flittig. Det kom også ut fire Stompa-filmer, men for de under 40 år er det vel et fremmed uttrykk?

10557428_809828272403506_913835936742432156_n

Team Norway + støttemedlem Diedrerik, tar en pause i alpakkaenes og lamaenes omgivelser!

Alpakkaer ble en gang i tiden tilbedt av de innfødte i Andesfjellene, og også begravet sammen med dem som offergaver. Alpakkaen, og dens slektning lamaen, var de eneste husdyrene i disse områdene, da de første europeerne kom til inkaenes land på starten av 1500-tallet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke alltid topp standard på veiene i Peru! Her krysser Kristin og Hilde en elv på sykkel!

Store flokker med alpakkaer gjetes fortsatt av de innfødte i deres naturlige områder mellom fjelltoppene i Andesfjellene. Da de første spanjolene kom i kontakt med inkakulturen ble de blendet av de overdådige forekomster av gull og edelstener. De overså den virkelige skatten Andes hadde å by på. I inkaenes forholdsvis korte storhetsperiode hadde de solide tradisjoner innenfor tekstil. Alpakka, bomull og lama ga fibrene de vevde sitt tøy og sine tepper av, men alpakkafiberen var så luksuriøs at den var forbeholdt den kongelige familie.

10383552_809827845736882_5614786397565592661_n

Spennende sykling når det går nedover i det peruanske høylandet!

Om ikke de spektakulære fjellene og de dype dalene i Andesfjellene kom som en stor overraskelse på meg, vil jeg prøve å gi et bilde av hva som forventes på en ganske ordinær dag på sykkel i Andesfjellene.

Sett at du står opp kl. 06.00 (85 dager i telt) og innfinner deg på Aker brygge i Oslo til frokost kl. 07.00. Etter en god frokost, selvfølgelig utendørs, fylles vann eller annen drikke på drikkeflaskene, før man eventuelt etterfyller litt luft i dekken og sjekker at sykkel er i orden. Styreveska eller en liten sekk fylles med det aller nødvendigste for dagen, ekstra slange, lappesaker, ekstra klær, sjokolade, kjeks, mobil, kamera og lommebok. Kl. 08. 00 er du klar for å sykle en tur, og ferden starter opp Bogstadveien til Majorstuen og videre til Smestad.

10643318_825137770860391_1916164146_n

Litt høyere enn Tryvannstårnet med ny rekord på 4883 m.o.h. sammen med Kristin Vollan! Litt snø i lufta!

Der kan det være godt å stoppe og drikke litt, da den videre ferden skal gå oppover til Holmenkollen og Tryvannstårnet 529 m.o.h. Der oppe i høyden kan det være godt å få på seg noen ekstra klær, for nå går turen videre inn i Nordmarka, først ned til Tryvannstua, opp til Skjennungstua og ned til Sognsvann via Ullevålsæter. Fra Sognsvann er det bare å finne korteste veien tilbake til Aker brygge, hvor en god lunsj venter etter 40 km. sykling, hvor ca. 700 høydemetre er klatret og du har tilbrakt noen timer på sykkelsetet. Skal dette eksemplet være en kort og rolig dag i Andesfjellene, tar du samme runde en gang til etter lunsj, og slår så opp teltet i Slottsparken, når du er ferdig med den andre runden! Men er dette en av de tøffe dagene, tar du samme runde to ganger til, før du tar på shortsen og camper i Slottsparken! Legger vi til at denne turen ikke sykles opp fra havnivået i Oslo, men stort sett sykles mellom 3000 – 5000 m.o.h., begynner eksemplet å bli realistisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En ensom rytter i det peruanske høylandet!

The Andes Trail er på mange måter en ekstrem sykkeltur, hvor man flere dager klatrer opp brunsvidde fjellsider med 1000 – 1500 høydemetre før lunsj, og er glad for at det ikke er over 2000 meter den dagen! I følge den lokale befolkningen har det regnet mot normalt mye den siste tiden, og har støtt på regnbyger, nesten hver gang vi har syklet 4000 m.o.h. Regnvær i slike høyder er kaldt, og jeg har målt 6 grader i regnværet! En dag satt jeg nesten 4 timer i regnvær nedover fjellsidene, og man bare venter på å komme under 3000 m.o.h. hvor det er vesentlig varmere, også i regnvær! Liten vits i å klage på dårlig vær og motbakker, da det er intet å få gjort med det!

10628228_10152696490793809_7447762626961159493_n

Ny rekord med 2611 høydemetre på en dag! Sånt no har de ikke Tour de France!

Må innrømme at Team Norway var i litt dårlig humør på den 25. etappen fra Huanuco til Cerro de Pasco, som må være en av verdens styggeste gruvebyer. (Kanskje slått av Nikkel i Russland?) De første 30 km. var nesten flate, selv om det gikk slakt oppover hele tiden, og humøret var fremdeles på topp ved lunsj etter 45 km.!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The Polka Dot Sisters fremdeles blide ved lunsjen, men 8 timer i en lang bakke er lenge!

Men veien videre fra lunsjen var ingen fornøyelse, da vi steg jevnt og trutt opp mot 4000 m.o.h. på grusvei, og det ble brattere og brattere og kaldere og kaldere! Lags veien var det satt ned merker for hver km., og når det tok 10-12 minutter for hver passering av merket, da går det jaggu sakte! De siste 5 km. var rett og slett et slit og viljestyrken ble satt på sin prøve, da en av lastebilene våre kom oss i møte 3-4 km. før hotellet, og spurte om vi ville sitte på? For noe sludder, vi er da på sykkeltur! Ved ankomst til hotellet var det 3 grader, og det var en stund siden jeg har hatt noen følelse i fingre og tær! Jeg var så iskald at jeg måtte låne dusjen til noen andre, da jeg skulle bo på et annet hotell! Ser jeg positivt på dagen, fikk jeg notert en ny rekord med 2611 høydemetre på en dag! Og min computer viste at jeg hadde syklet 80 meter nedover den dagen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Flott vei ned fra 4883 m.o.h., men i 6 grader og striregn ble det svært kaldt!

Men når vi sykler opp så mange høydemetre til fjelltopper nærmere 5000 m.o.h., får vi oppleve noen helt utrolige utforkjøringer, med hundrevis av hårnålsvinger nedover dalsidene! Om vi ikke har kommet til Death Road i Bolivia enda, så gjelder det å holde kontroll på farta i svingene på de smale peruanske fjellveier, for ikke å falle 50 – 100 eller 200 meter ned i en steinrøys eller i en elv! Noe autovern eller andre hindringer på veikantene finnes ikke, og mange steder er det akkurat plass til en bil og en sykkel!

Etter en stund i fjellheimen i Andesfjellene har det dukket opp noen faste uttrykk i Team Norway, som for eksempel: ”Og dette kaller du ferie?” eller ”Og dette har vi betalt for?”, som bør tolkes galgenhumoristisk!

Min sykkel

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På grov grusvei var det godt å få på de fete 29 tommers dekkene!

Hvis noen lurer på hvilken sykkel jeg bruker på denne turene, så er det en Trek 29” Superfly i aluminium, som ikke er en veldig dyr sykkel. Den ble kjøpte på tilbud i vinter for kr. 10 800,-, hvor de fleste forhandlere hadde hatt den på listepris for kr. 17.000,- forrige sommer. Min KLM Hybrid som jeg har syklet så å si verden rundt med, hadde ikke passet i dette strøket, da den ville ha fått for mye juling på dårlige veier nedover fjellsidene! Mange tror at man må ha svært dyre sykler på slike turer, men arrangørene råder å ikke ta men sykler med deler av karbon, og slik blir ikke prisen så høy. Etter at asfalten forsvant for 14 dager siden, og det ble mye sykling på grov grusvei, satte jeg på de fete 29 tommers dekkene. Dette har vært en ny morsom opplevelse for meg, og med fete dekk, støtdempere og skivebremser kan det gå rimelig fort utfor de peruanske fjellsidene!!

Etter 276 mil og 35 000 klatremetre på 31 etapper i 3-4000 meters høyde, føler jeg meg litt uten min komfort sone!

Posted in India rundt | 1 Comment

På sykkel 4883 m.o.h. i Peru!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt vel godt humør i starten av bakkene opp i Andesfjellene!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hele Team Norway var klare for nye utforinger etter to hviledager ved Stillehavet!

De 10 siste dagene på sykkel fra Stillehavet og tilbake til store høyder i Andesfjellene har vært for spesielt interesserte syklister, som liker å starte med 1000 høydemetre etter utendørs frokost i kaldt vær! Til nå er det blitt syklet 2139 km. og 24 etapper av totalt 110 er syklet ferdig, og nærmere 30 000 høydemetre er klatret i relativt store høyder i Andesfjellene!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fjell med snø på dukker opp i horisonten! Det høyeste fjellet i Peru er Huascarán med sine 6768 m.o.h.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Blir du syk eller for sliten til alle bakkene, er det plass til deg og din sykkel hos sjåfør Walter!

Selv om været er noe kaldt om natta, har det vært fire nye bushcamper, hvor det før hviledagen i Huanaco var tre etter hverandre, og man følger seg ganske møkkete etter tre dager på sykkel uten dusj! Det var også en spesiell og ny erfaring for meg å campe i 4200 høyde, hvor temperaturen krøp under null grader om natta! Men med varm nok sovepose, samt litt ekstra klær på, sov jeg svært godt gjennom natta på denne høyden! Og et poeng som kan nevnes er at det ikke er så mye annet å gjøre etter at middagen er fortært og sola har gått ned, enn å krype inn i teltet og holde seg varm i soveposen. Derfor kan det fort bli 10 – 12 timer i teltet for de fleste, og liker man teltliv er det mulig å få hvilt ut skikkelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mitt telt i forgrunnen uten yttertrekk på bushcamp i 4200 m.o.h., med minusgrader om natta!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disco med dans for å holde varmen i 4200 meters høyde, før leggetid kl. 20.30 i telt!

Den store utfordringen på denne delen av turen var å komme seg opp til 4883 m.o.h. uten å miste pusten, humøret eller kraften i låra! De fire første dagene fra Stillehavet gikk pent og pyntelig oppover med 1000 – 1500 klatremetre daglig, hvor det blir tyngre når asfalten slutter og grov grusvei tar over i 3500 meters høyde.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Legg merke til tunellen nederst i bildet!

Vi fulgte elveleie Canon del Pato oppover i noen dager, i et tørt ugjestmildt strøk, hvor vi overnattet i støvete bushcamper, før ankomst og hviledag i byen Huaraz, 3052 m.o.h. Grusveien som gikk oppover elveleiet Canon del Pato var en interessant og spennende vei å følge, via mange tuneller og dype kløfter det var viktig å ikke falle ned i!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mektige fjell må forseres på enkelte steder dårlig humpete grusvei!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fremdeles ganske blid på vei opp mot 4883 m.o.h.!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lunsj under spektakulære forhold i Andesfjellene!

Ved ankomst til en by hvor hviledag venter, er Team Norway veldig flinke til å ta væskebalansen på alvor, etter mye svetting i motbakker i timevis. Team Norway er tungt representert av det norske helsevesen, som tar fysisk fostring og restitusjon på alvor, ved konstant å holde fokus på væskebalansen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det noske helsevesenet er helt klare på at væskebalansen er viktig!

Peru

Peru har 30 millioner innbyggere og størrelsen på landet er 1 285 220 km², og er med det over tre ganger større enn Norge. Peru ble selvstendige fra spanjolene i 1821, og grenser mot Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En stor andel av den indiansk befolknineng bor oppe i høyfjellet i Peru.

Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av de siste 500 årene. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom på 1500-tallet. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder under kolonitiden, og ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike, England og Tyskland, hvor arabere, kinesere og japanere ankom etter 1850.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Infrastrukturen og boligene kan være svært dårlig i høyfjellet i Peru.

Peru har en rik kulturell historie, og Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru, hvor den sentrale linjen i riket strakk seg fra Quito i Ecuador til Cuzco i Peru. Cuzco vil jeg ankomme om 16 dager, og gleder meg å besøke den nærliggende severdigheten Machu Picchu ved ankomst byen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Husdyrhold er en viktig næring for overlevelse i høyfjellet i Peru.

På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjøen i verden, og husker jeg riktig fra forrige besøk ved sjøen i 1986, opererer den bolivianske marinen på Titicacasjøen 3812 m.o.h., etter at de mistet sin kystlinje til Stillehavet etter nok en håpløs krig med sine naboer! Det skal bli spennende å komme tilbake til gamle trakter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er lokalvalg i Peru i oktober, og nesten alle vegger er malt med navn på politikere og partier!

Posted in India rundt | 2 Comments

Tour de France er for pyser!

Seksjon 1 av The Andes Trail er ferdig syklet, hvor jeg har lagt bak meg de første 1500 km., krysset grensa til Peru og har kommet til byen Huanchaco, ved Stillehavet nord i Peru, hvor det er lagt inn to hviledager. Hviledagene kommer godt med, da muskulaturen i beina gjerne setter pris på litt ro og fred nå!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kart og dagens løypeprofil deles ut til frokost, hvor tunge depresjoner fort kan oppstå!

På denne seksjonen er en ny erfaring høstet, om hvordan det er å sykle i lange bratte bakker 3000 meter over havet! Og bakker har det vært nok av, da jeg har syklet opp nesten 20 000 høydemetre på denne første seksjonen, bestående av 16 sykkeldager.

2014-08-09 12.31.07

Enkelte dager med regn og kjørlig vær 3500 m.o.h. i Ecuador! Tour de France var kun 2600 m.o.h.!

Det er også spesielt å sykle opp en svært lang bakke, som er 1100 høydemetre lang, og hvor det tar et par timer å komme opp! Kan huske at jeg i Norge har syklet opp fra Lysebotn og rett til fjells forbi Kjerag, hvor spenningssøkende folk kaster seg utfor i fallskjerm. Men husker jeg riktig er den bakken kun på 932 høydemetre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rundt midtveis hver dag, ser man dette flagget med glede, da det betyr lunsj – hvor jeg alltid er skrubbsulten!

Men jeg har syklet en lengre bakke i 2010, da jeg krysset den Blå Nilsen i Etiopia, hvor vi lå 2400 m.o.h., og rullet ned til Nilen 1000 m.o.h., før vi syklet opp til 2400 igjen! Husker at det tok litt tid, og at det var svært varmt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke kjempebratt, men 1100 høydemetre skal klatres i en lang bakke! Totalt 2200 høydemetre denne dagen!

Tour de France besto i år av 21 etapper, hvorav 10 var definert som flate, 4 kuperte og 6 klatreetapper med fjell, samt en tempoetappe. The Andes Trail 2014 startet med 10 klatreetapper i fjell på rad etter den relativt lette åpningsdagen tur/retur ekvator. Det er mulig å bli litt sliten i låra når man får sin daglige dose med høydemetrene i fjellene, dag etter dag – og programmet var 1979, 1052, 1817, 2471, 2273 og 1417 høydemetre i den bratteste perioden på 6 dager! Deretter avsluttet vi med 2 kuperte og 3 flate dager til Stillehavskysten i Peru. Og jeg vil anta at vi har klatret mer enn hele Tour de France på de 11 første dagene!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stor fart på Hilde ned fjellsidene i Ecuador!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mulighet for lagtempo når endelig flatt terreng dukker opp i Peru!

Må innrømme at syklister i Tour de France holder en noe høyere hastighet enn Team Norway i Ecuador, men til vårt forsvar sykler vi på tyngre terrengsykler med grovere dekk med litt bagasje på sykkelen, og mangler hjelperyttere! Nåvel nå består Team Norway av tre sykkelryttere, som støtter hverandre i tunge stunder med uttalelser som: ”Ikke rart du ruller fort nedover, så feit som du er!”

IMG_3215

Ikke lett å få innpass i Team Norway, men her gjør Elisabeth fra Østerrike et forsøk!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Goodbye Ecuador – Peru next!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Første natt i telt er gjennomført, og kun 85 netter gjenstår!

Siden starten i Quito er Team Norway blitt kjent for sine hyppigere pauser, til kaffe, cola og fotografering, og har en tendens til å komme sist frem til hotellet. En av årsakene til at vi kommer sist inn, er at en håndfull syklister sitter på lastebilen frem til lunsj og sykler kun halv dag derfra, da de er slitne etter for mye sykling i fjellene i Ecuador. Som nevnt i forrige innlegg, fortsetter noen å være syke med mageproblemer og oppkast, slik at kun 15 syklister av totalt 34 har syklet hele distansen fra starten i Quito. Jeg håper jeg fortsette å holde meg frisk, og skal være alvorlig syk før jeg går på trucken!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er man syk eller sliten hjelper kun en ting – Kjærlighet på pinne – og beina går som trommestikker opp fjellene!

Bor man på hotell ved havet, så går veien dessverre kun en vei – oppover. I morgen braker det løs, og jeg skal bort fra havet og til fjells igjen, og vil ikke se havet før jeg ankommer Patagonia i desember måned! The Andes Trail fornekter seg ikke, og vi vil være oppe på 3000 m.o.h. om 4 dager, hvor det legges inn en hviledag i byen Huaraz, før vi skal passere denne turens høyeste punkt 4882 m.o.h. to dager senere. Håper inderlig at opphold i store høyder den siste måneden, samt mye sykling de siste ukene vil hjelpe meg på denne høyden over havet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen hadde pyntet min sykkel i anledning min bursdag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vår peruanske mekaniker Lucio inviterte til party i sitt sykkelverksted, hvor min bursdag ble feiret!

 

 

Posted in India rundt | Leave a comment