Ilddåpen i Andesfjellene!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Startskuddet for The Andes Trail 2014 gikk ved monumentet som markerer ekvator i Eucador!

Startskuddet for The Andes Trail 2014 gikk av 1. august ved ekvator, midt i verden i Ecuador. Startskuddet ble avfyrt av borgermesteren i bygda Mitad del Mundo, ved at han pumpet opp en sykkelslange til den sprakk! Dag 1 var en hyggelig utflukt til monumentet som markerer ekvator 27 km. nord for hovedstaden Quito.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Team Norway stiller sterkt opp med tre syklister, med søstrene Hilde og Kristin Vollan, samt undertegnede!

Totalt var det 34 syklister som la ut fra Quito denne dagen, hvorav 20 syklister har satt seg som mål å sykle hele Sør-Amerika på langs, og ankomme Ushuaía, den sydligste byen i verden, 14. desember etter nærmere 11 000 km. på sykkelsetet. Under turen vil ytterligere 15 syklist slå følge, så totalt er det 49 syklister som skal sykle hele eller deler av The Andes Trail 2014.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alle forberedelser er gjort og jeg er klar for 11 000 km.!

For de som ikke hadde oppholdt seg mange dager på høyden i Quito 2850 m.o.h., ble returen til Quito med 400 høydemetre oppover en prøvelse på hvordan kroppen reagerer på lite luft! Om første dag var en ren fornøyelse, ble de neste 6 dagene en forsmak på hva vi kan forvente oss i høyden de to neste månedene i Ecuador, Peru og Bolivia, før sykkelturen flater ut i lavere terreng i Argentina og Chile.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klar – ferdig – gå, eller mer korrekt sykle!

Som navnet ”The Andes Trail” ikke legger skul på, skal jeg sykle ved siden av, oppover, oppå og nedover Andesfjellene, som er kjent for å være verdens lengste fjellkjede. Så det kommer ikke som noen stor overraskelse at en del bakker skal sykles opp og rulles ned! Men en ting er å lese om Andesfjellene og prøve å forestille seg hvordan det vil bli, mens det er noe annet å sitte i noen svært lange bratte bakker, og prøve å sykle de opp!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To store lastebiler frakter all vår bagasje og har med det meste på The Andes Trail 2014!

Landskapet i høyden i Ecuador er spektakulært og vakkert, med små landsbyer som klamrer seg fast i fjellsidene, oppringet av åkerlapper i bratte skråninger opp mot 3500 m.o.h. Hva som gror her er jeg ikke sikker på, da det er ganske kjølig i høyden og ofte en del vind. I går målte jeg 11 grader 3500 m.o.h., og det er sommer!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kjølig vær og vind på toppene 3000 m.o.h. i Ecuador!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Små landsbyer høyt til fjells i Ecuador!

De første 7 dagene har jeg syklet 53 mil og klatret opp rundt 9000 høydemeter. For to dager siden var det en tøff dag, hvor jeg satt 5 1/2 time på sykkelsetet og sykle kun 69 km. Årsaken var at det var nesten 2000 høydemetre som skulle klares opp, og gjennomsnitt hastigheten den dagen ble på kun 12,4 km/t! Vil anta at jeg satt i motbakke i over 4 timer av de 5 1/2 timene på sykkelen. Det kan også nevnes at all sykling de siste 7 dagene har foregått mellom 2400 til 3600 meter over havet. Og jeg tror og håper at jeg er akklimatisert til denne høyden etter over en måned i Quito, med noen innlagte fjellturer opp mot 5000 m.o.h.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En frisk start opp fra byen Alausi en tidlig morgen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Godt driv på Hilde og Kristin opp motbakkene i Andesfjellene!

Sykkelarrangøren Bike Dreams virker godt organisert, da det er deres fjerde tur sydover langs Andesfjellene. Vår bagasje er organisert ved at hver syklist har en daglig bag, en bag med campingutstyr og en ukentlig bag med reservedeler og varme klær for større høyder i Peru, hvor vi vil nærme oss 5000 m.o.h. på sykkel. Bike Dreams stiller opp med to store lastebiler, som frakter all bagasje og alt mulig pikk-pakk for campingliv på turen. Hver lastebil har også mulighet til å ta med seg en sykler på taket, samt syke og utslitte syklister, som trenger å hvile seg en dag eller to!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Deilig med lunsj, da vi er skrubbsultne etter klatring i bakker!

Hver dag er det innlagt en lunsj cirka midtveis på dagsetappen, som alltid er et kjærkomment måltid, da vi som oftest er skrubbsultne etter mye klatring i fjell! På lange sykkelturer er det viktig å få i seg nok mat og drikke, da det på en normal dag forbrennes mellom 4000 – 6000 kalorier, og det kan forventes at de fleste vil gå ned noen kilo i løpet av denne turen! Løypa går ofte gjennom små landsbyer, så tilgang til drikke har foreløpig ikke vært noe problem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fornøyde syklister, som hiver innpå noen flere kalorier!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kristin i en dyp samtale med ei lita jente!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Svært viktig med påfyll av væske etter en hard dag på jobben!

Vi har nå kommet til Ecuadors tredje største by Cuenca, og til vår vel fortjente første hviledag. Hviledagene benyttes primært til å få vasket klær og se over sykkelen, samt ta seg en tur ut og få spist seg opp på god mat! Den første uka har vært preget av at opp mot 10 personer har vært syke med diare og oppkast eller vært utslitte av sykling i de bratte bakken, og stått over noen dager på sykkelsetet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvem er frisk og hvem er syk av disse tro?

Neste etappe er kun to sykkeldager til byen Loja, før neste hviledag. Årsaken er kanskje fordi vi skal sykle opp 4300 meter de to dagene? Torsdag 14. august vil vi krysse grensa til Peru, og sette kursen mot Stillehavet.

Posted in India rundt | Leave a comment

Ecuador – vulkanenes hjemland!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Byen Quito ligger i et dalføre mellom to fjellkjeder 2850 m.o.h., og er opp mot 50 km. lang og 3 til 7 km. bred.

Nå har jeg bodd tre uker i Quito, som ligger i høylandet i Ecuador, og jeg vil tro at jeg snart er akklimatisert til den tynne lufta. Ved ankomst til Quito, som er hovedstaden i landet, startet jeg optimistisk med å skru sammen min medbrakte sykkel, og tok meg en liten sykkeltur første dag i 2900 meters høyde over havet! Det var ikke så lurt! Har du ikke kjent mangelen av surstoff tidligere, er det bare å ta seg en tur over 3000 meter, og du vil fort kjenne at noe er galt! Etter første stuntforsøk ventet jeg i tre dager, for så å legge ut igjen på sykkeltur opp til 3100 m.o.h. Det gikk noe bedre, men pulsen var høy og farta var lav opp bakkene i Quito. Apropos bakker! Det kan virke som det er en del av dem i dette strøket, og de er ganske bratte, ofte fra 12 til 14 % stigning! Godt det aldri snør her, for de ville ikke ha kommet opp bakkene med kjøretøy, uansett type, med unntak fra snøscooter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sykkelen hadde overlevd 6 flyturer! Her settes den sammen i Quito!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Over byen Quito, 3100 m.o.h., ligger en stor flott park med stier og grusveier, hvor det er mulig å trene.

Quito ligger kun 25 km. syd for ekvator, som landet er oppkalt etter, og har en befolkning på 2,3 millioner. Byen ligger i bunnen av en dal og er omringet av massive fjellformasjoner, hvor enkelte vulkaner stiger til værs opp mot 6000 m.o.h. Følger du ekvator rundt på jordkloden, ser du at den bl.a. går syd for Sahara-ørkenen, gjennom Kongo, Kenya og Somalia, hvor det på sommertid sikkert er 40-45 grader i skyggen. Men her oppe i høyden, er det et behagelig klima på ca. 20-25 grader på dagtid og ganske kjølig på natta.

10460365_10202841302806313_8250412757322559547_n

Jeg fikk med meg siste del av VM i fotball i Quito! Her sammen med medstudentene Vivian, Miriam og Kora på pub under VM-finalen!

Hovedpoenget med min tidlige ankomst til Quito, i forhold til den forestående sykkelturen Sør-Amerika på langs, var først og fremst og få trent i denne høyden og blir akklimatisert til den tynne lufta over 3000 meter. Et annet poeng var å gjøre et forsøk på å lære litt spansk, når jeg først var her oppe i høyden. Således booket jeg meg inn på et spanskkurs over tre uker, og betalte også for privat innkvartering, med halv pensjon. Det kan virker som om jeg har vært heldig, da jeg havnet i en leilighet hos et eldre ektepar, 40 meter fra skolen! I leiligheten bor det også en jente på 33 år fra USA, som også studerer spansk på skolen. Hun har vært til stor hjelp da hun har studert spansk noen år, og snakker spansk godt, mens mitt nivå på spansk starter ved: ”Una cerveza, por favor!”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den nordlige delen av Quito er en moderne storby, med brede avenyer. I sør ligger fabrikker og arbeiderboliger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vanker blant syklister, som turist i Quito!

I helgene har det vært mulig å melde seg på utflukter til ulike steder, som oftest har vært en gåtur i store høyder oppover eller nedover en vulkan! Ecuador har 43 vulkaner, hvor 28 av dem ligger på fastlandet, mens det er 15 vulkaner på Galapagosøyene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er krateret til vulkanen Quilotoa, som er fylt med vann og ligger 3500 m.o.h.

De fleste vulkanene er utdødde eller har hatt sitt siste utbrudd for flere hundre år siden siden, men fremdeles er det flere aktive vulkaner på fastlandet og på Galapagosøyene, som har hostet og harket og spydd ut røyk på 2000-tallet. Jeg vil anta at de fleste fastboende oppe i høylandet frykter at en av de aktive vulkanen skal ta helt av, med et voldsomt utbrudd. Får man et skikkelig utbrudd på for eksempel Cotopaxi vil det berøre Quito og høyst sannsynlig legge delstatens hovedstad Latacunga under vann og gjørme, som den har gjort tre ganger tidligere, i 1744, 1768 og under det største utbruddet i 1877.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her kom første sjokkopplevelse!. Gikk opp 400 meter fra 3500 og lurte på om det var noe galt med kroppen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Høylandet i Ecuador går over 4000 m.o.h. og er et vakkert skue!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smaking av den lokale retten – grillet marsvin! Smakte ikke veldig godt!

Min første utflukt var til vulkanen Quilotoa, som burde være et trygt sted å besøke, da siste utbrudd fra vulkanen var i år 1280! Her var det mulig å kjøre helt til toppen av vulkanen på 3914 m.o.h., og se ned i krateret, som i dag er dekket av en 3 km. bred innsjø, med en dybde på 250 meter. Innsjøen ligger 3500 m.o.h., så det så ut til å bli en flott liten spasertur drøye 400 høydemetre nedover, da det gikk en fin tilrettelagt sti ned det bratte terreng. Alt var fryd og gammel og mange bilder ble tatt av den flotte naturen, før jeg skulle gå opp igjen de samme 400 meterne. Aldri før har jeg kjent en slik mangel på luft! En ting er om man trener hardt i lavlandet og får høy puls, men her spaserte jeg i meget sakte tempo og fikk åndenød! En merkelig følelse, som krever at man tar hyppige pauser, for å få tilbake pusten!

guagua-pichincha-volcano-eruption-1999-2A026AAF27498

Dett er bilder jeg fant på nettet, som er bilder av utbruddet på Pichincha i 1999.

På vestsiden i Quito starter en taubane, som tar deg med 1000 meter opp til 4050 m.o.h., hvor vulkanen Pichincha ruver over byen. Etter spanskkurset en dag tok to andre studenter og jeg taubanen, for å sjekke hvordan det var å puste over 4000 meter! Og som forventet var det bare enda verre enn sist gang på Quilotoa. Denne gangen gikk jeg opp til rundt 4500 m.o.h., og syntes det var spennende å bruke egen kropp til eksperimentering av opphold i høyden! Vi hadde for kort tid før det ble mørkt til å nå toppen på 4696 m.o.h., så jeg bestemte meg at dit opp vil jeg en dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ny erfaring høstes! Her sammen med Vivian over 4500 m.o.h. med åndenød!

Tredje utflukt i høyden gikk til vulkanen Cotopaxi, 5897 m.o.h., 2 meter høyere enn Kilimanjaro i Afrika! Den tyske oppdagelsesreisende og naturforsker, Alexander von Humboldt, som oppholdt seg i dette strøket tidlig på 1800-tallet, kalte dalføret hvor Quito ligger omringet av vulkaner for Avenida de los Volcanos, hvor Cotopaxi med sin majestetiske form var kronjuvelen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ville hester i full fart foran vulkanen Cotopaxi!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heldigvis bilvei opp til 4600 m.o.h.!

Det var enda godt det gikk bilvei helt opp til 4600 meter! Derfra var det bare å ta beina fatt, og målet var å nå snøkanten rundt 5000 meter over havet! Mens jeg stabbet meg oppover, og tok hyppige pauser, lurte jeg på hvordan folk har klart å bestige Mount Everest uten bruk av ekstra surstoff!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vivian og jeg konstanterer at det er kort vei opp til 5000 meter! Vivian skal også sykle Sør-Amerika på langs!

På 4864 m.o.h. ligger en fjellhytte, hvor fjellklatrere overnatter før de bestiger toppen av Cotopaxi. Selv om terrenget er greit å ferdes i og det ser svært trygt ut, gikk det et snøskred her i 1996, forårsaket av et jordskjelv, som begravde hytta og 13 mennesker omkom. Etter en pause ved hytta, beveget jeg meg videre med snøkanten i sikte 136 meter høyere oppe!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er beviset! Ny personlig rekord med 5005 meter over havet!

Vel framme ved snøkanten, kom tanken om at det jaggu hadde vært både spennende og tøft å gå helt til toppen. Tidligere har jeg ikke helt forstått dette suget eller behovet, for å komme til toppen av ulike fjell, men jeg må innrømme at jeg kjente tiltrekningen av å nå toppen av dette fjellet, når jeg var så nærme toppen. Tja, kun 892 meter igjen til toppen, som man bruker 6 timer for å nå. Hm…, kanskje en annen gang!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Praktisk spanskundervisning! Besøk på et lokalt marked for å lære hva frukt og grønnsaker heter på spansk!

2014-07-14 11.06.41

Etter to uker med pugging av irregulære spanske verb, fristet en fjelltur mer, så jeg tok meg fri fra skolen!

Mitt siste stunt i høyden var da jeg bestemte meg for å bestige vulkanen Pichincha, og klatre helt til toppen 4696 m.o.h. Som nevnt er ikke Pichincha helt tam, og hadde sitt siste alvorlige utbrudd i 1999, som la hele Quito under 10 cm. aske. Som den litt slappe studenten på Academica Columbus, måtte jeg skulke en dag, for å få nok tid til å nå toppen av vulkanen. Og jeg må si at utflukten høyt over Quito i strålende vær, var noe mer spennende en bøying av irregulære spanske verb!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bratte bakker og høy puls oppover vulkanen Pichincha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klatret på kanten av bratte stup! Dumt å falle utenfor her!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det vokser blomster 4500 meter over havet!

De 200 siste høydemetrene går i svært bratt terreng, og de siste 100 må klatres i fjell. Det var litt spennende, for var du en kløne og mistet grepet, kunne du fort falle 200-300 meter i fritt fall!  Og nok en gang kjente jeg hvor utrolig sliten man blir, ved fysisk arbeid i slike høyder. På min kommende sykkeltur skal jeg sykle opp til 4882 m.o.h., og jeg er spendt og litt bekymret på hvordan det vil gå!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lite luft 4696 m.o.h.! Men gøy å nå toppen på vulkanen Pichincha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jubel på toppen hører med!

Nå er det kun 5 dager til sykkelturen, The Andes Trail 2014 starter 1. august. Å sykle Sør-Amerika på langs har lenge vært en drøm for meg, så nå skal det bli godt å komme i gang! Vil komme med mer informasjon og orientering om denne lange sykkelturen på neste blogginnlegg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Treningstur til ekvator! Forhjul i nord og bakhjul i sør!

Posted in Cotopaxi, Ecuador, Ekvator, India rundt, Pichincha, Quilotoa, Quito | 3 Comments

Brasilia og Oscar Niemeyer!

Det var deilig å fly 130 mil lengre nord til Brasilia, og endelig komme til varmt vær og kunne ta på shorts og sandaler! Så på brasilianske nyheter i dag, at det er nattefrost i Curitiba! I Brasilia er det som en god norsk sommer (vel og merke på Østlandet!), med rundt 25 grader. Brasilia er ikke helt som andre byer! Har du tenkt å finne deg en koselig liten café i et trangt smug, har du kommet til feil by. De aller fleste byer i verden, store og små, har som oftest hatt en naturlig utvikling etter økonomiske og historiske årsaker, men så er det ikke med Brasilia.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den Monumentale Akse går utenfor mitt hotell Nobile Monumental i den monumentale byen Brasilia!

Byen ble planlagt på tegnebrettet av teknokrater, det være seg arkitekter, ingeniører, byråkrater, militæret, agronomer, landskapsarkitekter, hygienikere, og folk med kunnskap innen samferdsel og sikkert mye mer. Byen er enorm og har en monumental tygde, hvor alt er stort! På de siste10 km. fra flyplassen, går en helt rett og bred aveny, med 5-6 kjørebaner i hver retning til sentrum av Brasilia. Uten sammenligning for øvrig, så hadde ikke en gang Hitler slike gigantomane forestillinger!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

17 helt identiske 10. etasjers bygninger rommer de brasilianske departementene. Her departement for turisme!

I en artikkel i den brasilianske statens grunnlov fra 1891, blir det fastslått at hovedstaden skulle ligge sentralt i landet. Men allerede i 1827 ble det foreslått for keiser Pedro I at hovedstaden burde flyttes sentralt i landet og få navnet Brasilia. Men Rio de Janeiro holdt stand, som Brasils hovedstad fra 1763 til det begynte å skje noe innen byråkratiet 200 år senere!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den Nasjonal Kongressbygningen innviet 21. april 1960, og Brasilia ble Brasils nye hovedstad! (Oscar Niemeyer)

Som vi alle vet kan byråkratiet jobbe en smule sakte, så først etter den 2. verdenskrig tok daværende president, Juscelino Kubitschek (1956 – 1961) tak i saken og satte i gang et av verdens største byprosjekter! Det var utlyst en konkurranse om jobben om å lage en ny by (!), hvor det var 5500 deltakere! Byplanleggeren Lúcio Costa fikk jobben, og godt var det at han hadde arkitekten Oscar Niemeyer som en nær og god venn! Oscar Niemeyers arkitektur har en modernisme karakter og mange av hans bygningene preger bybildet i Brasilia!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Cathedral of Brasília, påbegynt i 1958, men innviet i 1970! (Oscar Niemeyer)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Innsiden i katedralen av Brasilia!

Fra de tok tak i spaden, eller la oss si rullet inn i bushen med bulldoserne, tok det 41 måneder å bygge byen, som ble åpnet med brask og bram 21. april 1960, og Brasilia ble fra denne dag utpekt til landets nye hovedstad. Hele konstruksjonen av byen har form som en flykropp, hvor hovedaksen av byen er selve flykroppen, mens det går bebyggelse ut der hvor vingene er! Og her snakker vi ikke i liten målestokk, da denne flykroppen strekker seg over mil!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ministério da Justiça or “Palácio da Justiça” (1962) by Oscar Niemeyer

Bebyggelsen er inndelt i sektorer, hvor jeg nå bor i Hotellsektor Syd! Det finnes også sektorer for boliger, bank og finans, kultur, næringsliv og sektorer for handel og service. Sektorene er videre delt inn i ”superquadras” (superblocks), hvor festlige adresser oppstår! Jeg bor nå på adressen: SHN Quadra 04, Bloco B. Og veiene i byen har også fått morsomme navn som Vei S2, Vei W3 Syd, som selvfølgelig går parallelt med Vei W4 Syd!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Store åpne flater mellom departementene i Brasilia! Den Monumentale Akse planlagt av bl.a. Oscar Niemeyer!

Samtidig har byen enorme store åpninger, som midtrabatten i den Monumentale Akse er et godt eksempel på! Mellom to 8-felts (!) veier, ligger ”midtrabatten”, som er 2-300 meter bred.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Federal Supreme Court (1958) by Oscar Niemeyer

Arkitekten Oscar Niemeyer ble ikke arbeidsledig, da alt skulle bygges nytt. Og med alt menes det meste i byen, så som Den Nasjonale Kongressen, Det Nasjonale Museet, Det Nasjonale Biblioteket, Det Nasjonale Teater, Den Monumentale Akse med departementene, Katedralen i Brasilia, Høyesteretten, Presidentens Residens, Palasset for eksterne relasjoner, Brasilias kino, Presidentens privatbolig, Justisministeriet og Universitetet i Brasilia og bolig til vise-presidenten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ministry of External Relations (1962) by Oscar Niemeyer

Oscar Niemeyer tok sikkert i bruk helgene til arbeidet, så de fleste av hans bygninger sto ferdig i løpet av 6 år. Samtidig med det store byprosjektet i Brasilia, ble det reist mange kjente bygninger i både Rio de Janeiro og San Paulo, tegnet av Oscar Niemeyer. Hva Oscar Niemeyer drev med på kveldstid er usikkert, men han var glad i å røyke sigar! Han må ha sett lett på arbeidet eller hatt mange gode medarbeidere, da han dør i 2012, hvor han manger kun 10 dager på å fylle 105 år! Det kan også nevnes at Oscar Niemeyer drev med lett oppvarming til dette byprosjektet i Brasilia, med å få satt opp FN’s hovedbygning i New York i 1947!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pantheon of the Fatherland and Freedom (1985) by Oscar Niemeyer

Byen Brasilia har både blitt beskylt og kritisert for bruken av modernistisk arkitektur i en for stor skala, og for dens utopiske byplan. Byen var planlagt for kun 500 000 mennesker, mens det i dag bor over 2 millioner i byen. Nå skal ikke jeg påberope med noen stor ekspertise innen arkitektur, men det har vært svært spennende og interessant å rusle rundt i denne monumentale byen. Og monumental er den. For øvrig bor jeg på hotellet Nobile Monumental, ved siden av veien i den Monumentale akse!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

National Library of Brasília (2006) by Oscar Niemeyer

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Museu Nacional (2006) by Oscar Niemeyer

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Arkitektkritiker Wedul på kunstutstilling i Brasilia! NB – Garrincha på veggen!

Når det gjelder mine smakspreferanser innen arkitektur, følte jeg meg tidligere veldig sterk med kategoriene pent – det-må-jeg-tenke-på og stygt! Men i møte med eksperimentell modernisme med tydelige futuriske elementer i en utopisk byplan, følte jeg ofte at mine preferanser ikke holdt mål og usikkerheten har rådet! Så nå havner de fleste bygninger i kategorien det-må-jeg-tenke-på! Men i løpet av oppholdet i Brasilia er jeg blitt en ekspert på modernistisk arkitektur! Den franske forfatter og samfunnskritiker Simone de Beauvoir har beskrevet byen som ”elegant ensformighet”!

Hvordan det er å leve og bo i denne byen vet jeg ikke, da det ikke er et eneste bolighus i sentrum! Men levestandarden i byen er høy, og Brasilia har den høyeste BNP pr. innbygger av alle byer i Sør-Amerika.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Estádio Nacional Mené Garrincha i Brasilia! Skapt  i Oscar Niemeyers ånd!

Åttendelsfinalen mellom Frankrike og Nigeria på Estádio Nacional Mané Garrincha var min 42. VM-kamp i fotball, i mitt 5. VM på 32 år. De neste VM i fotball er lagt til Russland i 2018 og til Qatar i 2022, og dit har jeg ikke tenkt meg! Således har jeg lagt opp min lange VM-karriere, uten skader, gult kort eller utvisning!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Frankrike – Nigeria 2 – 0, med 67 882 tilskuere på plass! Høyst sannsynlig min siste VM – kamp!

Nå er det bare å håpe at vi får Brasil – Tyskland og Argentina – Nederland i semifinalene, hvor begge kampene er en reprise på VM-finalene fra 2002 og 1978. Sitatet til den tidligere toppspilleren for England Gary Lineker må endres noe: ”Football is a simple game. Twenty-two men chase a ball for 90 minutes and at the end, the Germans always win.” Nå bruker de 120 minutter!

I morgen flyr jeg nordover til Quito i Ecuador, hvor jeg har meldt meg på et 3-ukers kurs i spansk, før jeg skal starte på min sykkeltur Sør-Amerika på langs 1. august. Antar jeg snakker flytende spansk etter dette kurset!

Posted in India rundt | 1 Comment

Curitiba, Iguazú Falls og litt VM-fotball!

Nå har jeg vært på reisefot i to uker i sydlige strøk av Brasil, og ser at det i dag er 6 måneder til jeg vil returnere og lande på Gardermoen 23. desember, og rekker så vidt hjem til julaften i Norge!

Brasil er verdens 5. største land med sine 8 511 965 km², og det 5. folkerikeste land i verden med sine 201 millioner innbyggere. Det kan nevnes at delstat Uttar Pradesh i India også har ca. 200 millioner innbyggere! Byen Curitiba ligger i delstaten Parana, som er en av Brasils 27 føderale enheter, hvorav det er 26 delstater og et føderalt distrikt, Distrito Federal, hvor hovedstaden Brasilia ligger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Oscar Niemeyer museum i Curiiba!

Curitiba, med en befolkning på ca. 2 millioner, er hovedstaden i delstaten Parana, som er et av de rikeste områdene i Brasil, med industri innen papir og cellulose, samt at en rekke bilprodusenter har fabrikker i delstaten. Delstaten er også en av de største produsenter av landbruksprodukter i Brasil, og produserer bl.a. mais, bomull, soya, ris, maniok og bønner.

I forhold til mine erfaringer under mitt opphold i India tidligere i år, vekker jeg med min hudfarge liten oppsikt i gatene i Brasil, og godt er det. Den brasilianske befolkning består av alle mulige folkeslag, fra de helt mørke til de helt hvite, hvor de fleste er et sted midt i mellom! Syd i Brasil hvor jeg oppholder meg nå, har det opp gjennom årene vært stor innvandring fra Italia, Polen, Tyskland, Russland og Ukraina, som preger befolkningens utseende. De som tror det er varmt i hele Brasil, må tro om igjen! Det er nå midtvinters syd for ekvator, og hvor lengre syd man er, jo kaldere er det! Men temperaturen er ikke verre enn en dårlig norsk sommer, som vi alle er vant med!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skal man få plass til alle folk, må det bygges i høyden i forstedene! Se også den lange bussen!

Curitiba er kjent for sin miljøvennlige byutvikling, og har et velutviklet kollektivnett med meget lange 3-leddede busser, gående i egne traseer. Byen har også store grønne parker, hvor folk ferdes som gående eller på sykkel. Curitiba er en moderne storby, og skiller seg ikke stort fra hvilken som helst europeisk storby. I byen er det rent og pent i gatene (særlig i forhold til India!) og det er færre tiggere her enn i Oslo, selv under VM i fotball!

Når jeg først var i delstaten Parana var det nesten uunngåelig å ikke få med seg en av Brasils største severdighet, Iguazú Falls, helt på grensen mot Argentina. Da Foz do Iguazú ligger ca. 60 mil unna Curitiba, tok jeg fly tur/retur i løpet av 2 dager, og fikk med en flott naturopplevelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Iguazu Falls ved grensen til Argentina!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vann over alt! Gikk til enden av gangbrua og ble søkkvåt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heldig og fikk med en regnbue i fossen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vått og kaldt, men en fin opplevelse å få med Iguazu Falls!

Midt i byen Foz do Iguazú renner elva Rio Parana, og på den andre siden av elva ligger Paraguay. Derfor spratt jeg opp tidlig for å få nok et land på lista mi og gikk over en stor bro, og vips var jeg i Paraguay! Byen på den andre siden av elva heter Ciudad del Este, som fritt oversatt blir Byen i Øst, dvs. helt øst i Paraguay. Byen som også går under navnet Shopping del Este, er Brasils svar på Strømstad, hvor alt kan kjøpes for en billig penge! Her er det klær, sko, vesker, klokker, smykker, kameraer, PCer, sminke og mye mer, og tydeligvis er alt billigere enn i Brasil. Her er det en stor fordel med sort belte i shopping! Til min fordel (hvis man ser bort fra at jeg er mann, og er i mangel av et shoppinggen, som kvinner har blitt tildelt!) er det begrenset hva jeg kan kjøpe, da jeg skal fly videre til Quito, via Brasilia, og ligger helt på vektgrensa med 60 kg. bagasje! Men nye NIKE sports solbriller til min sykkeltur ble handlet inn! Paraguay er for øvrig land nr. 72 jeg har besøkt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Byen Ciudad del Este, på folkemunne kalt Shopping del Este, ligger helt øst i Paraguay, på grensen til Brasil.

Litt om VM i fotball!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ved ankomst Curitiba Airport er det vanskelig å ikke få med seg at dette er en VM-by!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Godt organisert køsystem før VM-kamp i Brasil!

Nå har alle land spilt 2 kamper, og i løpet av de neste fire dagene er det vinn eller forsvinn for de fleste lag, hvis man da ikke allerede er utslått, som med Spania, England, Australia og Bosnia. Ballet starter om kort tid med Nederland – Chile, hvor taperen høyst sannsynlig vil møte Brasil i 1/8 – finale. Senere i kveld spiller Brasil – Kamerun, og i teorien kan også Brasil bli utslått med å tape, hvis Mexico – Kroatia spiller uavgjort! Å slå Brasil i et fotball-VM er en enkel affære, det er bare å ringe Drillo!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Iran – Nigeria ble min VM-kamp nr. 39 i mitt femte VM!

Jeg tror de lag som går videre til neste runde, dvs. 8. del-finale,  blir:

A: Brasil – Kroatia

B: Nederland – Chile

C: Colombia – Elfenbenskysten

D: Costa Rica – Italia

E: Frankrike – Sveits

F: Argentina – Nigeria

G: Tyskland – USA

F: Belgia – Russland

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gutta fra Ecuador har for sikkerhets skyld tatt med sine lokale hodeplagg til kulda i Curitiba!

Posted in India rundt | Leave a comment

VM i Brasil!

10325205_10202632812754192_1013400056190174670_n

Klar for mitt femte VM i fotball i Brasil!

1907349_10202629668035576_7547445835519199763_n

Allerede på Charles de Gaulle flyplass i Paris var det vanskelig å bomme på gaten til Rio de Janeiro!

Som de fleste vet er jeg interessert i å sykle på tur, og da på litt lengre sykkelturer enn de fleste. Ved siden av sykling er jeg også interessert i fotball, og har nå innfunnet meg i Brasil for å oppleve mitt 5. VM i fotball. Da jeg har passert 50 år har jeg allerede begynt å ta en skuende blikk tilbake, så her kommer litt mimring!

Min karriere som tilskuer av VM i fotball startet allerede i 1982, hvor VM var lagt til Spania. Den gang var jeg ung (19 år) og lat og la i vei fra Norge med motorsykkel to uker før fotballeventyret startet. Dette var Maradonas første VM, så jeg hadde leid meg en leilighet i Benidorm, passe avstand fra Alicante hvor Argentina skulle spille sine innledende kamper (med unntak fra åpningskampen Argentina – Belgia 0-1, som gikk i Barcelona), for å følge den nye unge fotballstjerna på 21 år fra Argentina.

Så å si alle mine lengre turer, med motorsykkel, som backpacker eller på sykkel har blitt knyttet opp mot VM i fotball. Så tidspunktene for mine reiser er ikke tilfeldig valgt, da tildelingen av VM i fotball skjer mange år i forveien, så jeg har hatt god tid til å forberede meg til mine utflukter. Så da jeg pakket min sekk og loffet rundt i Sør-Amerika våren 1986, var det med et klart fokus at jeg skulle innfinne meg i Mexico i slutten av mai måned. I VM i 1982 fikk jeg blant annet med meg semi-finalen Italia – Polen på Camp Nou, og sa til meg selv at neste gang vil jeg se en VM-finale! Så det var en stor opplevelse å se Maradona løfte bøtta på Azteca stadion fire år senere, foran 115 000 tilskuere 29. juni 1986! Og man skal ikke se bort fra at det kommer mer mimring om -82 og -86 VM senere på denne bloggen!

I 1990 tok jeg fram motorsykkel igjen, og satte kursen mot Italia. Dette VM går ikke for å være blant de bedre, men jeg fikk oppleve å se Sverige tape 2-1 hele tre ganger (som kan varme mange norske hjerter!), og fikk med dramaet Tyskland – Nederland på San Siro og kvartfinalen Argentina – Jugoslavia, hvor Maradona fremdeles var i stand til å løfte et ikke fullt så godt argentinsk lag til finalen, hvor de tapte 1-0 for Tyskland.

2396_1093592372717_4585267_n

Klar for min første langtur på sykkel, Istanbul – Beijing i 2008. Står i orange nr. 2 fra høyre.

Etter VM i 1990 gikk det 20 år før jeg var tilbake på en VM-arena, denne gangen i Sør-Afrika. Så i de to VM’ene hvor Norge deltok i 1994 og 1998 var jeg ikke tilstede, av mer naturlige årsaker som familie og arbeid. Sør-Afrika fikk tildelt VM 5-6 år i forveien, og jeg begynte så smått å tenke om det hadde vært mulig å sykle dit! På nettet fant jeg det kanadiske sykkelselskapet Tour d’Afrique, som arrangerer sykkeltur fra Kairo til Cape Town hvert år, med start i januar og målpassering i midten av mai. Dette passet utmerket! Men fremdeles var det langt fram til 2010! For å få testet formen, meldte jeg med på The Silk Route Tour med samme selskap, som gikk fra Istanbul til Beijing på historisk grunn høsten 2008, og jeg fikk bekreftet at formen ikke var så aller verst!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er klar på Nordkapp platået for å sykle til Cape Town og VM i fotball i Sør-Afrika 2010!

Etter dette fikk jeg ideen om at min sykkeltur gjennom Afrika skulle begynne i Oslo! Men min tidligere kvinnelige sjef på jobben sa dette var pinglete, og mente jeg burde starte på Nordkapp! Og tidligere sjefer hører man selvfølgelig på, så startskuddet mot VM i Sør-Afrika gikk 15. august 2009 på Nordkapp platået!

Sykkelturen gjennom Europa, en svipptur innom Asia og gjennom Afrika i 2009/2010 gikk smertefritt (nåvel, litt vondt i låra hadde jeg enkelte dager!), da jeg brukte kun en plasterlapp på turen! I fotball-VM 2010 fikk jeg med 6 kamper, og nok en VM-finale live!

34445_1440477484628_6851047_n

Klar for VM-finalen mellom Spania og Nederland på Soccer City Stadium i Johannesburg i 2010!

André i Cape Town

André Heeks med sitt kjære Curitiba skjerf på Table Mountain i Cape Town. Green Point Stadium til venstre i bildet. (Toppfotograf K.E.Wedul tok bildet!)

Under mitt opphold i Sør-Afrika møtte jeg en fotballinteressert ung mann fra Brasil, André Heeks, som er en stor fan av sitt lag i Brasil, Curitiba. I Sør-Afrika hadde vi den samme billettpakka, så vi møttes med jevne mellomrom på ulike stadioner under VM. Til min fordel var han svært språkmektig, da han jobber som oversetter og behersker språkene spansk, fransk, engelsk, samt sitt morsmål portugisisk. Om tre timer skal vi møtes igjen, da han kommer og plukker meg opp, for å dra hjem til hans familie for å se åpningskampen Brasil – Kroatia. Å se åpningskampen med Brasil på banen blant brasilianere kan sikkert bli et lurveleven og sikkert svært opplevelsesrikt. Man kan bare forestille seg hvilket press og forventninger det brasilianske laget har på hjemmebane i dette VM. De er favoritter og alt annet enn gull er nederlag! Nå er det 5 timer til VM starter og jeg gleder meg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Brasilianere er pyntet til fest!

Posted in India rundt | Leave a comment

Kolonien Trankebar – Dansk-norsk historie i India!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det danske fortet Dansborg i Trankebar ble bygget i 1620!

I 1618 sendte den danske kongen Christian IV skip østover for å grunnlegge en koloni i Asia. På denne tiden var Norge underlagt dansk administrasjon, og således tilhørte kongedømme Danmark-Norge helt fram til 1814. På 1600-tallet opprettet enhver nasjon med maritime ambisjoner et østindisk kompani, for å konkurrerte om de edle varene i Østen, så som krydder, silke og elfenben. Christan IV hadde gjort en avtale med en fyrste på Ceylon (Sri Lanka), via en nederlandsk mellommann, om at det skulle være mulig å anlegge en koloni der. I 1618 ble det sendt ut en fortropp med skipet Øresund, for å sjekke forholdene på Ceylon. Men ved ankomsten tørnet sjømennene sammen med portugiserne, en veletablert kolonimakt i området. Portugiserne hadde deretter senket Øresund, drept besetningen og satt deres hoder på staker langs kysten! Kun kapteinen Roland Crappe og noen få sjømenn ble skånet og ble overlevert til fyrsten Ragunatha av Tanjore på østkysten av India. Jeg vil anta at fyrsten av Tanjore må ha hatt litt av et spetakkel på hjemmebane, da han hadde 465 koner!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var et museum på fortet, pris kr. 5,-!

Et halvt år etter fortroppen var sendt ut, fremdeles i 1618, legger den 24 år gamle admiral Ove Gjedde ut på den datidens dyreste danske ekspedisjonen fra Københavns, fremdeles med målet om å anlegge en koloni i Ceylon, Danmarks første koloni. På reisen dør halvparten av den 500 manns store besetningen, de fleste av skjørbuk. Ved ankomst Ceylon 18. mai 1620 fikk man vite om fortroppens skjebne, og det viste seg at den inngåtte avtalen med den lokal fyrsten var ren bløff!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Oppstillingsplassen på det danske fortet i Trankebar!

I mellomtiden hadde kapteinen Roland Crappe blitt kompis med fyrsten av Tanjore, og hadde blitt lovet en koloni i India, ved fiskerlandsbyen Tharangambadi, som sikkert ble for vanskelig å uttale på dansk, så de omdøpte stedet til Trankebar! Admiral Ove Gjedde fant kapteinen Roland Crappe igjen på østkysten av India, og en kontrakt om en koloni i Trankebar ble underskrevet. Umiddelbart beordrede Ove Gjedde en festningen oppført ved kysten, og danskene setter i gang med å bygger et fort på stranden. Og hva er mer naturlig enn å kalle fortet Dansborg, selv om det ligger 8 måneders båtreise fra Danmark? Deretter kjøpte Ove Gjedde en last krydderier for pantsatte kanoner fra skipene, og efter et år i India satte han atter seil mod København og overlot ansvaret for kolonien til Roland Crappe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og så var Danmark-Norge sin første koloni i boks i 1620!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De 225 årene kolonien varte var faktisk en fredelig tid i Trankebar! Så kanonen ble ikke tatt i bruk!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fyrsten av Tanjore ser ut som en luring, og var sikkert godt fornøyd med 465 koner!

I danske kilder jeg har lest blir den danske kolonien sett på som en temmelig mislykket koloni. Her noen ord fra en dansk artikkel:

Meningen var, at det skulle
 tjenes penger på den indiske handel, men det ble aldri den gullgruve, som Christian IV hadde drømt om. Tvert imot. En stor del av tiden hutlede den danske koloni seg i gjennom, som  best man kunne. I lange perioder virkede det,
 som om Danmark hadde glemt alt om sin indiske koloni og de danske kolonister.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis danske-norske konger ikke heter Christian eller Frederik, heter de Christan Frederik!

Den lengste avbrytelse av forbindelsen mellom Danmark og Trankebar var på 26 år. Det siste skip fra Danmark
 kom til Trankebar i 1643, og deretter hørte besetningen på fortet ikke fra Danmark før i 1669, da to danske
 skip ankret opp utenfor fortet.

På det tidspunkt vaiet Dannebrog stadig over Trankebar, men det var kun en enkelt dansker tilbake i kolonien.
 Det var kommandanten Eskild Andersen. Alle andre var døde. Eskild Andersen hadde været så lenge i India,
 at han valgte å bli i stedet for at reise hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I underkant av 200 skipsanløp fra Danmark til Trankebar er registrert i perioden 1620 – 1845.

Å komme tilbake til Danmark var ellers det høyeste ønske blant de fleste danskene. Mange kom til India på
 en toårs kontrakt, men det hørte til sjeldenhetene, at de fik lov til at reise hjem igjen efter så kort tid. Det var 
ikke usedvanlig, at de måtte bli 10 år eller enda lengere, hvis de ellers overlevede, for danskene døde
 som fluer av kolera og malaria i det tropiske klima.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når dansker bosatt i Trankebar ikke hørte fra Danmark på 26 år, måtte de i alle fall ha øl og vin!

Men hva har dette med Norge å gjøre? Ikke så mye, men litt! I den Kongelige Danske (og Norske!) Marine var det flere krigsskip under navnet Norske Løve, som flere ganger seilte til Trankebar. Ett av skipene har også hatt det mindre ærefulle oppdraget med å fraktet slaver for det Danske Øst-India kompaniet i 1682! Det er registret i underkant av 200 skipsanløp i Trankebar i perioden 1620 til 1845, så det er meget sannsynlig at det har vært med en del norske sjøfolk på disse reisene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den norske adelsmannen Peter Anker var guvernør i kolonien Trankebar fra 1788 til 1806.

I perioden 1788 – 1806 var den norske adels- og embetsmann, konsul og oberst Peter Anker utnevnt til guvernør av kolonien Trankebar. Ved ankomst til kolonien møtte han straks mange vanskeligheter, da han begynte å opptre strengt overfor de innfødte, og kom fort på kant med misjonærer i området, som ikke anerkjente guvernørens autoritet. Han inngikk også en fordelaktig avtale med Rajaen av Tanjore, mot at den dansk-norske staten skulle hjelpe Rajaen med et større lån. Peter Anker roter det til økonomisk, og måtte få hjelp fra sin enda mer kjente bror Carsten Anker, forretningsmann, embedsmann og politiker, som var eier av både Moss og Eidsvoll Jernverk, samt eier av Eidsvollsbygningen hvor riksforsamlingen var samlet i 1814. Både Peter og Carsten Anker var tilstede på Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, da det ble besluttet at Norge skulle erklæres uavhengig, og det skulle innkalles til riksforsamling, som også skulle holdet i den ringe kårmannsboligen til Carsten Anker!

Selv om Peter Anker var et surrehode rent økonomisk, må han hatt en god fysikk, som ikke strøyk med av sykdom, samt at det står respekt av å holdt ut i heten på India østkyst i 18 år! I 225 år vaiet det danske flagget Dannebrog over Trankebar. Men med de store tap i Englandskrigene i 1801 og 1807 mistet Danmark forutsetningene for at være en kolonimakt, med svekket økonomi og redusert flåtestyrke, og i 1845 solgte kong Christian 8. kolonien til britene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sikkert like greit å selge konkursboet til Englang i 1845!

Det må også nevnes at den store tsunamien 26. desember 2004, traff østkysten av India og gjorde stor materiell skade på hus og båter og at mange døde. Flodbølgen beskrives at den gikk over de høyeste palmene på standen, og 
tsunamiens ødeleggelser nådde opp til 2 km inn i landet ved Trankebar.

Det anslås at noen hundre mistet livet bare i Trankebar, som i dag er en liten fiskerlandsby med 10 000 innbyggere. Totalt mistet 16 500 indere livet i katastrofen, og 380 000 ble husløse. Som vi husker strømmet det til mange internasjonale hjelpeorganisasjoner, og befolkningen i Trankebar har fått hjelp til gjenreising av hus, samt innkjøp av nye fiskebåter og det ble distribuert matvarer over lengre tid, av lokale myndigheter og humanitære organisasjoner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I herskaplige omgivelser i Trankebar!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rett ved det danske fortet i Trankebar ligger et fortreffelig hotell, hvor man får følelsen av å gå noen hundre år tilbake og bosette seg i en kolonial herskaplig tilværelse! Her var det deilig å bo, og jeg lurer på om Toppen Beck har vært innom?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke noe hotellrom med nummer her, nei!

2014-04-19 20.46.37

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Flittige nederlandske studenter på et 3-4 måneders studieopphold, har tatt seg en frihelg i Trankebar!

Da er det på tide å pakke sammen sykkelen og annen bagasje og gjøre seg klar til hjemreisen! Har hørt at det er godt vær med brukbar temperatur på Østlandet, men heldigvis godt under de 35 gradene som er her!

 

Posted in India rundt | Tagged | Leave a comment

Indias ende – Kanyakumari!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et hindutempel og en gigantisk statue av den tamilske poeten Tiruvalluvar rett utenfor Kanyakumari.

Om jeg ikke har kommet til Verdens Ende, for det ligger i Norge, så har jeg kommet til Indias Ende, da jeg har nådd sydspissen av India, hvor byen Kanyakumari ligger. Kanyakumari er et mål for hindupilegrimer, og på selve sørspissen av India står det et hindutempel viet gudinnen Kumari. På to holmer sør for spissen finnes det et moderne hindutempel viet Sri Vivekananda og en gigantisk statue av den tamilske poeten Tiruvalluvar. Køen for å ta båt ut til templet og statuen var enormt lang, da det var helligdag i India, så det ga jeg opp! Store mengder pilegrimer drar også til Sunset point for å se solnedgangen i vest over Det arabiske hav.

Jeg har kommet til delstaten Tamil Nadu ,”Tamilenes land”, som ligger på sørspissen av den indiske halvøy, og er den niende delstaten jeg besøker. Den har et areal på 130 058 km² og en befolkning på 72 millioner, for det meste tamiler, og språket de snakker her heter tamil. Hovedstaden er Chennai (tidligere Madras) med 4,3 mill. innbyggere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alltid deilig å nå et mål! Her ved byporten i Kanyakumari etter 4705 km.!

Når jeg legger ut på langtur på sykkel i fremmede land, og jeg tenker da ikke på Sverige og Danmark, er det alltid med en viss fare for at uventede ting skal oppstå! Mine aller viktigste mål på en sykkeltur er å overleve, ikke bli påkjørt eller havne under hjulene til en lastebil og holde meg frisk. Oppfylles disse målene er jeg alltid fornøyd, uansett hvor mange bakker jeg har måtte tråkke oppover, hvor sterk motvinden har vært eller hvor steikende varmt det har vært i sola!

Denne sykkelturen har tatt 99 dager og 4705 km. er syklet fra starten i Katmandu i Nepal 8. januar. Og sykkelturen har ikke gått så veldig raskt fremover! Et poeng med turen har vært å ikke ha det så alt for travelt, men kunne stoppe opp og legge inn en del fridager for å kunne få sett steder og byer i India, og oppleve The Real India! Jeg har syklet gjennom ni delstater fra nord til sør, og har enkelte steder vært ute i bushen eller utenfor allfarvei, hvor ikke så mange blekansikter setter sin fot. I løpet av turen har jeg  fått sett en stor variasjon av landskap, fra høye fjell i Nepal, det ekstremt flate landskapet nord i India, ørken i Rajasthan til en frodig og grønn vegetasjon langs havet lengre syd. Videre har jeg sett variasjonen på folk og deres levesett, boforhold fra palasser til slumstrøk i Mumbai, det religiøst livet, matrettene og en hel haug av templer, moskeer og kirker! På hele turen har jeg gjennomgående møtt hyggelige, smilende, nysgjerrige, undrende og trivelige folk, og har følt meg trygger her enn i Karl Johan på en lørdagskveld!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter iherdig bønnfalling ble det is på disse to hjerteknuserne!

I løpet av årets fire første måneder har det vært vekslende vær fra nord til sør i India, hvor de tre første ukene i januar gjennom delstatene Bihar og Uttar Pradesh var kalde og noe fuktige, med morgentåke og litt yr i lufta. Oppe i fjellheimen i Nepal den første dagen på turen, var temperaturen under 0 grader på natta, da det var is på vannpyttene. Så det var godt å komme fra høyden, og ned til den indiske landsbygda 100 m.o.h.! I starten av februar klarnet det opp og de neste 160 milen, gjennom delstatene Rajasthan,  Gujarat og Maharashtra fram til Mumbai, gikk i et svært flatt landskap med et behagelig og vårlig vær, hvor temperaturen var deilig, som en norsk sommer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jesus har gjenoppstått og driver med marmor og granitt i Tamil Nadu!

Jeg forlot Mumbai tidlig i mars, og de siste 180 milene fram til endepunktet Kanyakumari foregikk i en noe ubehagelig temperatur, som enkelte dager ble målt til over 50 grader, vel å merke i sola! Noen ganger var luftfuktigheten så høy at man kunne drikke lufta! Det er deilig å ligge under en parasoll på stranda i slik varme, med en god bok, og absolutt ikke sitte på en sykkel! De første 60 milene fra Mumbai til Goa var den fysisk tøffeste delen på hele turen, da jeg måtte klatre opp drøye 5000 høydemetre, ofte på dårlige veier, med den stekende sola hengende over meg. Syd for Goa og nesten helt fram til Kanyakumari flatet landskaper ut, og jeg fikk da bare en ting å klage på, den steikende varmen!

India er et eventyrlig og spennende land å ferdes i, og til og med trafikkulturen er det mulig å forstå etter en stund langs veiene! Det er mulig å bli litt irritert på rickshawene eller mopedister, som brått stopper opp rett foran meg, så noen friske norske gloser har høylytt blitt servert! Men bussene har vært de man må passe seg mest for, da de kan kjøre som idioter, mens lastebilene har tatt mer hensyn til en langveisfarende syklist fra Norge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mange pilgrimer valfarter til Kanyakumari for et bad og for å titte på den vakre solnedgangen over det Indiske havet!

 Med alle mine tekniske duppeditter, er alle data samla inn under turen! Og her kommer en liten oppsummering!

Siden starten i Katmandu 8. januar har jeg brukt 99 dager til å nå sydspissen av India. Heldigvis har jeg ikke måtte sykle alle dagene, og har hatt 35 hviledager, med innlagt sightseeing, bading og øldrikking underveis! En god del hviledager ble lagt inn i delstaten Goa, og det var svært hyggelig å møte bekjente fra Norge med Ruth nord i Goa og Maria syd i Goa! På de 64 syklende dagene har jeg vært å se langs de indiske veier sånn ca. 6 timer om dagen, og har sittet på sykkelsetet i 4 timer hver dag. Såldes har jeg sittet på sykkelseter i ca. 250 timer. Og skal jeg tro på min computer, har jeg svidd av 222 000 kalorier på de timene! Fremdriften har variert etter topografi og vindretning, men i snitt har jeg holdt ca. 19 km/t. I de strøk av India jeg har ferdes i har det for det meste vært padde flatt, med unntak av strøket mellom Mumbai og Goa. Totalt har jeg syklet opp 13 400 høydemetre, som ikke er så mye på en så lang tur. Temperaturen har som tidligere nevnt vært en smule høy syd for Mumbai! Siste dag jeg målte under 40 grader i sola var 5. mars, og siden har det til tider vært ubehagelig varmt, med stort sett 40-50 grader der jeg har oppholdt meg, langs landeveien i India!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Med over 40 grader i skyggen er det godt sykkelturen er over for denne gang!

Det ble ikke India rundt denne gangen, men har syklet store deler av India på tvers, og en god del av India på langs. Jeg har lært at skal man sykle en lengre tur i India bør man starte i oktober/november, rett etter at monsunen har gitt seg, og gi seg inne mars måned dukker opp, så fremt man har tenkt seg syd for Mumbai.

De delstaten jeg har de beste minnene og opplevelser fra er ørkenstaten Rajasthan, med sine flotte severdigheter i Jaipur og Udaipur. Videre var det flott i Goa, med sine fine strender og dens historiske fortid. Men jeg vil fremheve Kerala, som den mest spennende delstaten, med alle dens elver, innsjøer og kanaler, samt de tidligere koloniale byene, Kochi og Alleppey. Staten har også mange flotte strender. Men selvfølgelig må jeg ikke glemme byen Varanasi, som er en interessant hellig by og den vakre monumentale bygningen Taj Mahal i Agra. Disse stedene ligger i delstaten Uttar Pradesh.

Jeg er alltid fornøyd og tilfreds ved å komme trygt fram til et mål, og at turen har blitt gjennomført uten de største farer eller problemer. Siden starten på mine lengre sykkelturer utenlands i 2008 har jeg nå syklet 33 200 km., og enda ikke blitt påkjørt eller havnet i grøfta! Ikke dårlig det! Guinness rekordboks definisjon på å sykle jorda rundt, er satt til 29 000 km., så den distansen har jeg passert på denne turen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fast tradisjon å løfte sykkel over hode ved et endemål! Neste løft blir forhåpentligvis i Ushuaia, Sør-Amerikas sydligste by, etter å ha krysset kontinenetet fra nord til sør høsten 2014!

I går tok jeg en lokalbuss 25 mil fra Kanyakumari til byen Madurai, og målte 41,9 grader i skyggen. Så jeg har innsett at det var nok på tide å gi seg med syklingen i India, for denne gang! I dag reiser jeg videre mot den lille kolonien Trankebar, som stormakten (!) Danmark-Norge besatte i 1620, og beit seg fast i 225 år fram til 1845. I byen skal det være et museum og på stranda ligger et dansk fort som må utforskes!

2014-04-18 15.11.07

Alt for varmt på bussen i India! I dag har jeg leid meg bil med sjåfør!

Posted in India rundt | Tagged , | Leave a comment

Kerala – Guds eget land!

Delstaten Kerala blir kalt ”Guds eget land”, der det ligger i et frodig landskap syd på vestkysten mot Indiahavet. I Kerala er det  overflod på bananer, mango, kokosnøtter og fisk, og delstaten scorer høyt på levekårsindikatorer som helse, inntekt, leseferdighet, levealder og er vurdert som den minst korrupte staten i India. Selv uten noe særlig utbygget industri, ligger staten på topp på Indias Human Development Index (HDI), med en bedre velstand og økonomi. Nå tror ikke jeg at gud har hatt så mye å gjøre med Keralas relative rikdom, men man kan si de har vært heldige fra naturens side, hvor avlinger sikkert kan høstes 2-3 ganger i året, da det er grøderikt med gode vanningsmuligheter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Flotte små veier ut mot kysten mellom Kochi og Alleppey i Kerala!

Men det er helt åpenbart at gud er til stede for mange! Blant alle de hinduistiske templene, så jeg nord for Kochi mange moskeer, og hørt det bli kalt inn til bønn, hvor Allahu akbar ljomet fra høyttalere i minaret. Syd for Kochi var det tett i tett med kirker, og da katolske, med jomfru Maria og hele bøtteballetten. Det er 56% hinduer, 24% muslimer og 19% kristne i Kerala, og det virker å gå helt greit, da Kerala har et rykte på seg for å være den mest tolerante delstaten i India. Nå tror jeg at dette også kan henge sammen med utdannelse, hvor de scorer høyest i India.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvorfor tenker jeg alltid på kakepynt når jeg ser slike kirker?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt utenfor allfarvei i Kerala! Hadde sett for meg en litt større båt!

Jeg har møtt noen unge menn, som er hjemme på ferie, da de bor og jobber i et eller annet oljerikt arabisk land rundt den Persiske Gulfen. En mann jeg snakket med mente at hvert hushold i Kerala har en jobbende i Gulfen, som skaffer inntekt til familien. Så dette kan være en av årsakene til den gode økonomien i delstaten.

Kerala er på mange måter kommet noe lengre i en moderne utvikling enn de fleste steder i India. For første gang i India så jeg en stor L på en bil, hvor det var opplæring i bilkjøring på en kjøreskole. Lurer litt på hvordan man får lappen andre steder i India? I går så jeg noen eldre kvinner og menn øvelseskjøre med moped/scooter på en fotballbane med grus, hvor det med pinner var satt opp en løype de skulle kjøre. Dette virker lovende!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fiskere bøter garn ved kysten av Kerala!

Når det gjelder tilgang på vann, har Kerala store innsjøer og omkring 900 km. med elver og kanaler, hvor disse blir brukt som transportårer, både av folk og varer. Især mellom byene Kochi og Alleppey er det mange  kanaler, og området er kjent under navnet Keralas Backwater. Her er det mulig å dra på dagsutflukter med båt eller leie seg en husbåt, og reise rundt i dager eller uker på husbåtferie.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ute på fem timers båttur med innleid kaptein i Keralas Backwater!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ulike farkoster på elvene! En større husbåt i bakgrunnen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Offentlig kommuniksjon med litt slitne elvebåter!

Her et videoklipp: Båttur i Keralas Backwater

Jeg tok en interessant fem timers båttur, og fikk se et moderne mekanisert landbruk, hvor jeg flere steder så traktor og skurtresker i arbeid. Langs kanalene og elvene lever folk sine liv, og barn og eldre kvinner i sari står og fisker med små kjepper som fiskestang, vasker klær og kopper og kar i elva, samt at elva er deres sanitære anlegg hvor man bader og vasker seg. Hvor man går på do er jeg litt usikker på!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alle norske partier har noe å lære, om hvordan en valgplakat skal se ut!

Den siste uka har det vært umulig å ikke få med seg at verdens største og lengste valg har begynte. I Kerala, der jeg har vært den denne uka, har det blitt ført en høylytt valgkamp, og valget ble gjennomført 10. april. Det holdes valg i India hvert femte år på nasjonalforsamling, og i år er det med en klar favoritt: Narendra Modi, statsministerkandidaten til det hinduistiske og nasjonalistiske opposisjonspartiet BJP. Etter 10 år ved makta, synes Gandhi-dynastiet å ha utspilt sin rolle ved dette valget. Kongresspartiet med Gandhi-dynastiet er nesten som AP i Norge, hvor de har styrt India i 49 av sine 67 år som uavhengig nasjon siden 1947. Det er vel noen dynastier i AP også?Siste valgdag er 12. mai og resultatet av valget skal være klart 16. mai. Målingene er entydige på at det går mot et maktskifte i verdens største demokrati.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En ørn har landet!

Mye godt å si om delstaten Goa, med sine flotte strender og spennende historie. Men skulle jeg valgt blant de åtte delstatene jeg har vært innom i India, ville jeg reist til Kerala, hvor mange forhold fungerer helt utmerket! Høyst sannsynlig vil du møte flere tiggere i Oslo enn i Kerala, da jeg ikke har møtt en eneste en! Her er de spennende byene Kochi, Alleppey og Trivandrum, med sin interessante koloniale fortid, og det er mulig å leie seg en husbåt på vannveiene i delstaten. Og det er nok av strender her også!

I går kom jeg til landsbyen Neendakara, hvor historien om den norske u-hjelp startet i 1952. Bistanden til fiskeriprosjektet vart i 20 år til 1972, og er blitt mye diskutert den gang og opp til i dag, om dette var et vellykket prosjekt eller ikke. Nå skal ta meg en tur på havna og finne ut av dette!

Nå har jeg igjen kun 16-17 mil før jeg når Indias sydligste by, Kanyakumari!

Posted in India rundt | Tagged , | Leave a comment

Hvordan reiste man i steinalderen?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fiske er en stor næringsvei i Kerala!

De siste dagene har jeg syklet langs Malabarkysten, og heldigvis er det helt flatt, men fremdeles svært varmt. Jeg legger merke til valgkampen som er i gang, hvor delstaten Kerala åpner for valg i morgen 10. april. Biler kjører rundt med høyttaler på taket, hvor budskapet og indisk musikk høylytt kommer ut i strie strømmer! Det er et hav av plakater fra ulike politisk partier langs veien, og det blir holdt valgkampmøter utendørs i mange små landsbyer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uten tvil så støtte jeg koallisjonen Left Democrtic Front (LDF) ved valget i Kerala!

Valget startet allerede på mandag nordøst i India, og det er 814 millioner mennesker som er berettiget til å stemme, så dette er helt klart verdens største demokrati, som mange indere er stolt av. Det er 930 000 valglokaler, og nesten 4 millioner valgfunksjonærer prøver å holde styr på valget. Grunnen til at det er så mange valglokaler er at den indiske grunnloven krever at velgerne ikke skal behøve å reise mer enn to kilometer fra husdøren sin for å stemme. Valget går over 6 uker, og en av grunnene til det er at 120 000 mann i sikkerhetsstyrkene får tid på seg til å flytte rundt til nye valgdistrikter. Politiske drap er jo India godt kjent med etter Mahatma Gandhi, Indira Gandhi og hennes sønn Rajiv Gandhi, og hvor førstnevnte ikke er slekt med de to siste!

Valget i Kerala skal tydeligvis foregå i sømmelige og edruelige former, da det er totalforbud av alkohol to dager før valget, samt på valgdagen. Så det blir lite Kingfisher for tørste syklister i dette strøket!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke så enkelt å spørre om veien på disse kanter!

Her kommer noen betraktninger, jeg har tenkt på underveis og handler om de store teknologiske endringene, som har funnet sted de siste 20-30 årene, og som har gjort reising mye enklere. Ikke så lett å bildelegge denne teksten med relevante bilder, men det får stå sin prøve.

I løpet av mitt liv har jeg reist mye rundt i verden, og jeg vil tro noe mer enn de alle fleste. Jeg har fått sett og opplevd mye, men det er en ting jeg vil fremheve, som har endret seg dramatisk de siste 20-30 årene, som er de årene jeg har vært på farta verden rundt. Og det er den tekniske revolusjonen, med muligheten til å kommunisere via teknologiske oppfinnelser og oppsøke informasjon hvor enn du måtte befinne deg i verden, via PC, Mac eller mobiltelefon. Hvordan var det mulig å reise rundt i steinalderen, ja dvs. på 80-90-tallet, uten disse mulighetene?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uten hjelp fra disse, hadde jeg helt sikker mistet veien og forsvunnet i India!

Ser jeg tilbake på noen av mine tidligere lengre turer i utlandet, som for eksempel oppholdet på kibbutz i Israel i 1982/83 eller på min backpackertur i Sør-Amerika i 1986, kan jeg huske at det å skrive kort eller brev til slekt og venner i Norge var viktig. Det var viktig for å opprettholde kontakten med med de hjemme i Norge, og det var ønskelig at noen skrev tilbake. Brevene ble skrevet på standardiserte tynne blå air-post brevarkene, og man skrev med liten skrift, for å få plass til mest mulig.

Jeg kan huske at ved ankomst til større byer som Lima, La Paz eller Mexico City, var det alltid spennende å gå til hovedpostkontoret i byen, og spørre om det var kommet noe post til meg. Poste restante var datidens e-post, og det var med stor glede jeg kunne hente ut en bunke med brev og kort, adressert til meg, på en reise langt vekk fra Norge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mitt første regnvær siden 18. januar! En valgkampbil må dekke til høytalere på taket!

I de tider var det også mulig å ringe hjem til foreldre i Norge og fortelle at alt sto bra til, og da selvsagt på collect call, hvor de fikk regningen for samtalen. Samtalene var dyre, så det holdt å ringe hjem en gang i måneden, og fortelle at man fremdeles var i live. Og når det gjelder penger, kan jeg i dag gå inn i en minibank i den minste avkrok i India og ta ut cash, samt betale med bankkort på de noe bedre hotellene og restaurantene. Folk rundt min alder husker vel reisesjekkene fra gamle dager? Var man på en Iengre reise i de tider, hadde man med seg reisesjekker og et visst beløp i dollars. Må si at alt har blitt mye enklere nå.

I dag kan jeg ta fram mobiltelefonen i India, knipse et bilde, og legge det ut på Facebook i løpet av ett minutt! Hvilken revolusjon! Jeg kan ta i mot e-post, sjekke kontoen, sende meldinger via Facebook eller ringe hvem som helst, hvor som helst, og lese nyhet fra Norge og verden hvor enn jeg befinner meg. Jeg kan ligge på hotellrommet og laste ned siste ”Nytt på nytt”, og Skype gratis hjem til slekt og venner, og da selvfølge med levende bilder!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bilde av mine tekniske duppeditter er lagt ut tidligere, men forklarer vel godt hva jeg snakker om!

Jeg kan også huske at i de tider, altså i steinalderen, var det ikke så veldig viktig for meg å følge med på hva som ellers skjedde i verden, når jeg nå hadde lagt ut på langtur. Man var ung, traff andre backpackers og levde i nuet. Men jeg kan huske at våren 1986 var det krigstyper i sør-amerikanske aviser to ganger den våren, så jeg måtte kjøpe en avis begge gangene og forsøke å forstå hva som sto der, på spansk. Den ene gangen var det atomreaktoren i Tsjernobyl som hadde gått i lufta og den andre gangen bombet president Reagan Libya. Den siste nyheten den våren, fikk jeg av min husvertinne i byen Oruro i Bolivia, om at Gro Harlem Brundtland hadde tatt over makta i Norge etter Kåre Willoch , da dette hadde vært et nyhetsinnslag på boliviansk fjernsyn

Når jeg nå sykler forbi de virkelig fattige i India, som bor i skur, telt eller under presenning i storbyene, tenker jeg på de store kontrastene mellom fattige og de mer velstående i verden. De aller største forskjellene dreier seg selvfølgelig om økonomi, velstand og velferd. Men rent teknologisk er det også en stor forskjell.

Selv om jeg forflytter meg på et enkelt framkomstmiddel som en sykkel er, må jeg innse at jeg sitter på en rullende teknologisk farkost! Jeg har med 9 tekniske duppeditter, som trenger strøm! To mobiler, to kameraer (eller tre, hvis man tar med mobilen), fjernkontroll til kamera, GPS kartverk, MacBook, Ipod, ekstern harddisk og selvfølgelig den aller beste sykkelcomputer som går på batteri.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Via bistand hjalp Norge Kerala med å bygge opp en motorisert fiskeflåte med større båter i perioden 1952-72.

De aller fleste u-land har hoppet over fasttelefoni og gått rett over til mobiltelefon. I alle byer, tettsteder og langt ut på landsbygda, ligger mobilbutikkene tett i tett, og alle indere som har råd til det, eier en mobiltelefon. Men fremdeles er det de små enkle mobilene, som vi hadde for noen år siden, og mange er svært nysgjerrige når jeg sitter på restaurant eller cafe og surfer på internett, via mobilen.

Telenor har prøvd å komme seg inn på det gigantiske indiske markedet, uten særlig hell. Leste i en avis at eventyret foreløpig har kostet 22 milliarder kroner, mens inntjeningen var på skarve 4,5 milliarder. Kanskje ikke så lett å tjene raske penger i India på mobiltelefoni, da et ”tellerskritt” koster 2,5 øre, og jeg surfer ubegrenset på internett i en måned for 20 kroner! I India kaller Telenor seg Uninor, og nord i India så jeg en del reklameplakater for selskapet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gamlebyen i Kochi bærer preg av sin kolioniale fortid, med portugisere, nederlendere og briter på besøk!

I dag har jeg vært turist i den fine havnebyen Cochi, som en del turister besøker. Den har en kolonial fortid, hvor først portugiserne drev med handel langs Malabarkysten og slo seg ned i byen, før nederlenderne yppet til strid og erobret Cochi i 1663.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Landfast fiske med store nett er en tradisjonell fangsmedtode, men dessverre lite lønnsomt i forhold til trålerne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dessverre lite fisk i nettet!

I morgen settes kursen videre sydover og jeg antar at jeg ankommer Indias sydligste by Kanyakumari om 4-5 dager, som kommer an på om jeg trenger flere hviledager i denne varmen! Det er kun 300 km. igjen! Hurra!

2014-04-09 16.02.39

Dramatisk klipp hos frisør for å få ned vekta i varmen! En kilo lettere nå!

 

Posted in India rundt | Tagged , | Leave a comment

Varme og snusmafia i Kerala!

Ved læring av egen erfaring har jeg nå forstått at det er helt korrekt å definere mars og april som sommermåneder i India! Før turen var jeg noe betenkt på å sykle i India i april måned, men også mars er en svært varm måned på disse kanter. Faktisk går temperaturen ned mange steder i India i mai måned, før monsunen setter inn i juni.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tar avskjed med Om beach ved Gokarna i Karnataka etter noen deilige dager!

Den siste uka har jeg syklet så nærme havet som mulig gjennom delstaten Karnataka, og har kommet til delstaten Kerala, med ca. 33 millioner innbyggere. Delstaten er ganske liten, kun 38 863 km², så den er svært tett befolket med hele 820 mennesker pr.  km².

Her heter det lokale språket malayalam, og hovedstaden har det enkle navnet Thiruvananthapuram! Sammenlignet med India for øvrig, er befolkningen godt utdannet, og mange snakker godt engelsk. Analfabetismen i Kerala er den laveste i India, og over 90 % av befolkningen er lesekyndige.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skumle farvann må krysses med båt!

Mange i Norge har hørt mer om delstaten Kerala, enn de andre delstatene i India. En av årsakene kan være at Norges første u-hjelpsprosjekt rett etter krigen, startet i opp Kerala. Det var et støtteprosjekt for fiskerinæringen som kom i gang i 1952 og vart i 20 år, før vi trakk oss ut. Prosjektet har blitt evaluert flere ganger, av kjente forskere innen statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og økonomi, med både positive og negative konklusjoner. Jeg får lese litt mer om dette fiskeriprosjektet, og se om jeg kan finne en fisker, som husker støtten fra Norge!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her har jeg funnet mitt nirvana, på Nirvana beach!

For å holde humøret oppe i varmen må jeg tenke på alt som kunne ha vært verre! Det kunne ha vært en hetebølge i India, men det er kun normal temperatur her, selv om det for en nordboer på sykkel kan føles som en hetebølge med +/- 35 grader i skyggen, som gir en varierende temperatur på 40-50 grader i sola. Og det er stort sett i sola jeg sitter og sykler! Andre positive ting å tenke på i varmen er at landskapet i delstatene Karnataka og Kerala er ganske flatt, med svært få bratte bakker. En annen ting er at det blåser en del fra havet, og selv om vinden er varm, hjelper det mot den sterke heten. Selv motvind har jeg blitt glad i! Det bor folk over alt her, så det er svært enkelt å få tak i kjeks, bananer, brus og vann! Og i Kerela er det virkelig gode asfalterte veier, med en fin skulder å ligge på.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Strie stryk må også forseres, uten redningsvest!

En svett historie fra India!

Det finnes konkurranser med biler, av det økonomiske slaget, hvor det gjelder å kjøre lengst mulig med den samme mengden drivstoff. Nå har jeg begynt med økonomisykling pga. av den kvelende varmen, med en høy grad av luftfuktighet. Det er virkelig varmt, og nesten hver dag er jeg gjennomsvett, før jeg setter meg på sykkelen! Men nå gjelder det å spare på kreftene! Så lenge det er litt helning og sykkelen ruller over 15 km. i timen, lar jeg pedalene stå stille og lar sykkelen rulle, til jeg må begynne å tråkke igjen. Jeg sykler nesten konsekvent med for lette gir, som gir mindre motstand, men dessverre lavere hastighet. Men hastigheten er ikke så viktig, da det gjelder å holde pulsen nede, svette minst mulig og overleve denne heten fram til Indias sydligste by, Kanyakumari! Men uansett hvor sakte jeg sykler, så renner svetten i strie strømmer, og det er ganske ubehagelig at alle plaggene er gjennomtrukket av svette etter kort tid på sykkelsetet! T.o.m. sykkelskoa er gjennomvåte av svette!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Motivasjonen til videre sykling blir satt på prøve, når stranden ligger der innbydende!

For et par uker siden kjøpte jeg et par kluter til å tørke svette med, men nå har jeg gått over til håndkle! Føler nesten det er litt pinlig å stoppe opp for en matbit, og gå inn på spisested langs veien, da jeg er så gjennomvåt av svette! Derfor har jeg valgt å stoppe opp, finne skygge og vind, og tørke litt opp, før jeg går inn noen steder!  Jeg ser også at mange i lokalbefolkningen bruker et lommetørkle eller klut, for å tørke svette, men jeg har ikke sett noen bruke håndkle enda!

I kontakt med snusmafiaen i Kerala!

Etter å ha syklet gjennom 7 delstater i India, hvor alle kiosker har hengende den typisk indiske ”snusen” paan eller andre tobakksvarer, som i beste fall kan gå under definisjonen av snus, kom det som et sjokk at alle tobakksvarer som er i nærheten av å ligne på snus var totalforbudt i delstatene Kerala! Jeg hadde med noe snuslignende varer fra delstaten Karnataka ved ankomst Kerala, så de første dagene forsto jeg ikke den strenge forbudslinjen staten har innført. Nok en gang fikk jeg inntrykk av alkoholpolitikken i Sogn og Fjordane på 80-tallet, hvor det ikke fantes pol i fylket og det var en ukes bestilling på øl i Sogndal, hvor jeg studerte i ett år!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lunsj på et lokalt spisested langs veien i Kerala. Tallerkenen var et palmeblad!

Apropos alkohol, så er også det strengt regulert i Kerela, hvor det knapt finnes barer eller restauranter, som selger øl eller sterkere saker, heller ikke på dyre gode hoteller. Men de har sine vinmonopol, hvor folk (les: menn) står i lange køer utendørs, for å få tak i vin eller sprit.

På en hviledag i byen Kozhikode, klarte jeg å finne en sjelden bar, som alle er noen mørke lugubre steder hvor det er 100 % menn til stede, og jeg får alltid stor oppmerksomhet i slike buler. På vei opp en baktrapp til bula, så jeg det lå en tom snuspose i trappa, og tok den med meg. Etter et par øl fikk jeg kontakt med noen av byene glade gutter, og viste dem den tomme snusposen og spør ut om snuspolitikken i byen! De himler med øynene, og påpeker at det er streng forbudt og man kan få problemer med politiet, ved besittelse av snus! Men etter en stund er det en kar som trekker frem en snuspose, og tilbyr en klype snus! Jeg lurer på hvor det er mulig å oppdrive denne edle varen, men alle mener det nesten er umulig og forbundet med stor fare fra politiet. En kar fra Kochi, 20 mil lengre syd i staten, mener han kan fikse noe der, så kontakt med mobil.nr. ble opprettet. Etter nye om og men får jeg kjøpt en snuspose av en kar.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Øl er vanskelig tilgjengelig i Kerala! Samme alkoholpolitikk som Sogn og Fjordane på 80-tallet! Null pol og en ukes bestillingstid for øl!

På vei tilbake til hotellet er det en litt sliten eldre kar som tar kontakt, og vi prøver å holde en samtale i gang, selv om han bare kan 10 ord på engelsk! Jeg viser han den tomme snusposen, og lurer på om han vet om noen illegale utsalgssteder av dette forbudte stoffet! Ja jøss, det kunne han hjelpe til med! Han fisker opp en mobil og tar noen samtaler, og så tar vi en buss i 4-5 km. til utkanten av byen. Vi klatrer av bussen og etter flere samtaler på mobil kommer en snuspusher oss i møte. Han får overrakt 50 kroner fra meg og blir borte i 10-15 minutter, for så å dukke opp igjen. Overrekkelsen av den forbudte varene finner sted i skjul, og min kontaktmann i den store snushandelen tar alle de resterende pengene og putter de i egen lomme. Jeg hadde blitt den lykkelige eier av 10 snusposer, via lugubre snuskontakter i underverdenen i byen Kozhikode i Kerala! Disse små susposene koster mellom 5 til 10 rupi, som er 50 øre til en krone, så min kontaktmann, stikker av med en provisjon på minst 400 %. Etter den farefulle illegale handelen tar vi bussen tilbake til byen, og jeg er i besittelse av 10 illegale snusposer! Jeg tror nesten det hadde vært lettere å få tak i narkotika i byen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hurra – turen er reddet! Jeg er nå i besittelse av 10 illegale snusposer!

Alle dagene langs veiene i India på en sykkel, er ikke like spennende! Men når jeg sitter der på sykkelen i 3 – 4 – 5 timer får jeg god tid til å fundere og gruble over det jeg ser og opplever, og prøver å sette det inn i sammenheng med det jeg har lest om India det siste året. Jeg har pløyd gjennom noen tusen sider og lest om det rigide kastesystemet (som formelt har vært avskaffet ved lovs form siden 1950), det svake utdanningssystemet, hinduismen og buddhismen, den grelle fattigdommen, den svært ujevne fordelingen av materielle goder, sykdom, kolonimaktene Portugal, Nederland, Frankrike, Storbritannia og Danmark-Norge (!), frigjøringen og den blodige delingen av landet i 1947, kvinnes stilling i samfunnet, medgiften ved ekteskap, det yrende religiøse livet, pilgrimmene, festivalene og en hel del annet om historien og kulturen til dette store landet. Og mye av dette står i sterk kontrast til det slaraffenlivet jeg kan leve, som turist med blått hav, palmer og hvite herlige strender! Ok – jeg må også sykle litt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det største reklameskiltet jeg har sett i India! Og det fra et humanitært tiltak – Blodbanken!

Noen ganger har jeg lurt på hvor man skal plassere India rent tidsmessig, ut fra landets utvikling, men får store problemer med det. I middelalderen, 1600- tallet, 1800-tallet, mellomkrigstiden eller senere? Når jeg ser kamel som trekkdyr på motorveien, blir jeg henledet til kamelkaravanene i Sahara for en del hundre år tilbake!

Og når jeg ser hvor fattige en stor andel av Indias befolkning er, tenker jeg vi minst må 150 år tilbake i norsk historie for å finne en tilsvarende fattigdom, som var hovedårsaken til at hundretusenvis av nordmenn utvandret, og ville prøve lykken i Nord-Amerika. Selv om det varierer fra stat til stat, så har ikke likestilling mellom kjønnene kommet så langt, og primært er kvinnenes domene i hjemmet. Men det er vel slik i alle tradisjonelle jordbrukssamfunn, at mannen tar seg av dyra og jordbruket, mens kvinnene steller med mat, barn og husholdet i heimen.

2014-04-04 13.18.51

På Kappad beach ankom Vasco da Gama med 3 skip, og gikk i land med 170 menn 27. mai 1498, og endelig var sjøveien til India funnet!

Det er store regionale forskjeller i India, og landet har en relativt sett stor fattig underklasse (ofte av lavkaster og kasteløse), som utgjør ca. 25 % av befolkningen., som lever på 10-15 kroner om dagen! Men samtidig er India lendende på visse områder innen IT-industrien, medisinsk teknologi, har atomvåpen og sender opp raketter, samtidig som barn går sultne, dårlig kledd og barbeinte i kaldt vær, og lever i telt og under presenninger i alle Indias storbyer. Det moderne samfunnet står mot det mer tradisjonelle, og graden av urbanisering øker. Men fremdeles bor 70 % av Indias befolkning på landsbygda og i små samfunn, og det utgjør ca. 850 millioner mennesker!

Men det kan være en fare å sammenligne andre land og kulturer med hvor man selv kommer fra, da man fort kan bli for etnosentrisk, og setter eget lands tradisjoner, skikker og andre forhold som standard, og bedømmer alt ut fra det. Svært få forhold i India, kan sammenlignes med Norge, et av verdens rikeste land med 5 millioner versus fattige India med 1237 millioner mennesker.

2014-04-05 17.33.27

Valgkamp fra kamelryggen i Kerala!

I disse dager foregår det valgkamp i Kerala, med en befolkningen som er politisk aktiv med høy valgdeltagelse. Det henger plakater over alt, og i gatene kjører biler med store høyttalere, og forkynner sitt budskap. Det står å lese i Wikipedia at det politiske landskapet domineres av to allianser: The United Democratic Front, som ledes av Kongresspartiet og The Left Democratic Front, som ledes av Communist Party of India, som er et marxistisk parti. I 1957 var Kerala den første regionen i verden som fikk et kommunistisk styre gjennom et demokratisk valg.

2014-04-05 14.36.13

Godt å se hammer og sigd tilkbake i valgkanpen!

I morgen går ferden videre mot Indias sydligste by, Kanyakumari, som nå ligger snaue 50 mil unna. Har tenkt å bruke 7-8 dager på distansen, og legge inn en hviledag i byen Cochi. Og det går helt sikkert bra, da jeg har fått bunkret opp et stort lager av illegal snus!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På hviledager er det godt å være i fine omgivelser innendørs med air-condition – da jeg føler at jeg fortjener det!

Posted in India rundt | Tagged , , , , | Leave a comment